Nå hadde ikke jeg i mine villeste fantasier trodd han skulle komme så langt som har gjort, så man kan vel egentlig konkludere med at jeg ikke forstår en dritt av USA. Men hvis jeg skal prøve å svare på hvorfor...

Politikerforakt - folk som føler seg snakket ned til og føler de ikke kan stole på politikere har en tendens til å foretrekke kandidater som "i hvertfall snakker slik at folk forstår", "tør å si det som det er" osv. Trump legger ikke fingrene i mellom, og gjør et poeng av å høres ut som han ikke er mer intelligent enn folk flest. Clinton fremstår på sin side som elitistisk og det irriterer folk. Mye det frp scoret på som opposisjonsparti, uten å dra den sammenlikningen for langt.

Fryktretorikk- jeg tror de politiske meningene til amerikanere er mye mer basert på frykt enn hos oss. Det er også en annen tradisjon for å spille på følelser og store ord i den politiske diskusjonen i USA. Man kunne ikke kommet opp med et begrep som "ondskapens akse" her i Norge, her skal man ordlegge seg nøkternt. Selv om frykten f eks for terror og innvandring har spilt en noe større rolle i det siste, har Norge en slags ide om at vi er en populær fredsnasjon og at andre folk sånn jevnt over liker oss godt. Amerikanerne ser på seg selv som hatet av store deler av verden, og har et mye mer delt bilde av de som støtter friheten vs de onde som hater frihet. Trumps retorikk høres nok derfor ikke like barnslig og usaklig ut der som her.

Forandring fryder - når et parti har hatt makten i 8 år synes folk det er på tide med noe nytt. Det hørte vi her før forrige regjeringsskifte også - nå må noen andre få prøve seg. "Måtte du slippe å oppleve spennende tider" sier kineserne, men vi synes det er på tide å røske opp litt når ting har gått greit en stund. Underklassen som ikke opplever at noe blir bedre uansett hva de blir lovet, kan også fristes til å gå for et wild card bare for å fucke opp litt eller som en ren protest mot systemet. Og uansett hva du sammenlikner Trump med så er han utvilsomt noe nytt. En president som har som uttalt mål å gjøre utenrikspolitikken mer uforutsigbar, er definitivt spennende. Man får jo litt lyst å gi han en sjanse bare for å se hva som skjer.

Det er mye show og retorikk med fyren, og i praktisk politikk vil han nok måtte moderere seg en god del. Men når det gjelder USA's forhold til resten av verden er jeg redd han kan ødelegge en del faktisk. Han er garantert ikke så enkel som har liker å fremstille seg, men noen diplomatisk fingerspitzgefūhl har han ikke.

Men som sagt, hva vet jeg om hva amerikanere tenker. Vi får se om orange is the new black.