Hvordan tørr jeg?

Spørsmålet er veldig kort, men jeg føler jeg må skrive endel for å besvare det.
Som de fleste, vokste jeg opp med ideen om at Narkotika var skummelt, hvordan kunne noen holde på med dette? Det ødelegger jo liv, man ender opp på gata, man blir dum, ubrukelig.
Angående tobakk tenker man også at dette er jo dumt, det lukter fælt, det svir i øynene når pappa røyker på stuen og den tynne strålen med røyk fra sigaretten blir brakt av en trekk mot meg.

Så nærmer man seg tennårene, verden forandrer seg, du finner ut at en kompis røyker tobakk litt av og til eller kanskje får tak i noe snus. "Det er ikke så fælt, og man føler noe godt inni seg", å starte med tobakk er kanskje den merkeligste tingen jeg husker fra oppveksten min. Man innhalerer denne røyken, først bare et bittelite drag, for så å trekke det ned med masse luft, ellers hoster jo man lungene av seg og blir kvalm, etterhvert lærer man seg å røyke uten å få noe hoste.
Dæven så avslappet jeg ble, den første tyvepakningen husker jeg godt. Etter den første hele sigaretten (vi delte alltid på de før, ingen tok en hel alene) ble jeg så svimmel og ruset at jeg måtte hjem å legge meg på senga. Dette er jo godt i blandt tenker man, skolen er så kjedelig så jeg tar en røyk før timen starter sånn at jeg ikke kjeder meg ihjel.

Så en dag i midt-timen i ungdomsskolen drar vi hjem til en kompis, en annen fyr jeg aldri har møtt er med, han tar opp en snusboks med noen brune klumper pakket i plastikk. Jeg skjønner at dette er hasj, men hva er egentlig hasj?
Jeg hadde en vag forståelse av det, hippier, 60-tallet, flowerpower, men de voksne sier det er farlig, det er Narkotika, det ødelegger folk.
Men han fyren her er jo oppegående, jeg kan føre en samtale med ham, han har faktisk noen poeng i å komme med angående denne hasjen. Han trenger tobakk for å ordne et "trekk", jeg spør selv om jeg får smake, to av kompisene mine som er med vil ikke ha, men er veldig nyskjerrig og følger nært med på hva som foregår.
Jeg får et "trekk", et annenrangs trekk, fyren tenner på og innhalerer mye og jeg får pipen etterpå og trekker det som er igjen.
Jeg glir inn i noe som føles ut som en drøm, alle farger er klarere, jeg føler meg topp, lydene er litt merkelig også, det er som å spasere i et eventyrland.

Hva er det som er så farlig med dette? Voksne har jo ikke peiling en gang, hvor er all denne elendigheten jeg ble fortalt om? Jeg finner den ikke om jeg så leter hardt etter den.

Folk rundt meg begynner å drikke alkohol, jeg prøver jeg også, men tar for mye og spyr mange ganger, blir mobbet for all spyinga og alt det dumme jeg presterte å si når jeg var full. Herregud, hvorfor orker jeg dette tullet når jeg kan få en god følelse av hasj uten å drite meg helt ut?
Jeg lærer meg etterhvert å like å ta en øl eller to på hjemme-alene festene som folk ellers drikker seg helt sanseløse på, og røyker meg heller fjern i forveien mens jeg smånipper på en pils. For noen idioter, er tanken som fremdeles går i hodet mitt, men det er fremdeles artig for meg som observatør å være tilstede, samt snakke med de som hadde en smule kontroll på inntaket.

Dette er min opplevelse med introduksjon til illegale stoffer, i årene som kommer retter interessen seg mot psykedelika, jeg leser tripprapporter, om alexander shulgin (som synteserte de fleste kjente research chemicals som 2C-* stoffene, oppdaget de euforiske kvalitetene av MDMA, m.m.), om albert hoffman.

Jeg blir 18 år, hasjbruken min har økt fra et par ganger i måneden, til et par ganger i uken. Det tar ikke lange tiden før jeg møter andre psykedelikainteresserte på nettet. Jeg møter en av de, det viser seg at vi har noen felles kompiser, jeg blir med ut i marka og lærer meg å plukke fleinsopp. Jeg har aldri følt meg så eventyrlysten i hele mitt liv, jeg leser meg opp og ned på psykedelisk sopp.
Mine nære venner, de fleste av som også bruker hasj, advarer meg mot psykedelika, "du blir jo helt tullete av det, har du ikke hørt om han som tror han er en appelsin og er redd for å skrelles?", men jeg har lest at dette er pisspreik.
De som ender opp i psykoser har dårlig psyke, sjansen for å "tippe over" regnes i promiller, du må være predisponert.

Jeg blir med samme fyren jeg plukket med, vi spiser soppen på sommerstid og har pakket frukt og grønt i sekkene, vi går til et skogområde nær fjorden.
WOW..
Det finnes ingen ord som kan beskrive opplevelsen, den døren jeg åpnet ved å prøve hasj første gangen viste meg såvidt overflaten av hva som er mulig. Verden er i en perfekt harmoni, alt er så vakkert, alt er så interessant, jeg føler meg som et barn igjen, det er ikke mange som opplever en slik følelse i løpet av livet.
Etter flere timer i skogen tar jeg bussen hjem, ting beveger på seg enda, herregud, jeg må fortelle om dette til kompisene mine.

Jeg føler for å skyte inn at selv om dette var fantastisk vakkert, så var jeg fullt klar over at dette var ikke noe man gjorde hver dag, jeg hadde lest om toleranse i forhold til psilocybin, at man ikke kan trippe hele tiden å regne med at ting går bra, man må fremdeles ha føttene godt plantet på jorden, men å vite at jeg hadde muligheten til å besøke dette fantastiske stedet ga meg et nytt syn på alt.

Når jeg rundet 20, prøvde jeg LSD for første gang, det var en like fantastisk opplevelse, jeg hadde til da kanskje spist sopp en 5-6 ganger, og en gang spiste jeg det uten noe særlig plan, jeg bare spiste det og dro til en kompis og hadde min første kjipe opplevelse: Jeg ble ikke "gal", jeg ble ikke psykotisk, men det var en kjip opplevelse å sitte der å føle på denne intense opplevelsen mens de rundt meg varierte fra å være interessert i den minste ting angående rusen, til de som ikke brydde seg og irriterte seg over at jeg ikke klarte å henge med i samtalen.
Jeg ble mye mer kritisk til når det passet seg å spise psykedelika, og det ble sjeldnere og sjeldnere, hasjen derimot ble det oftere av.
Jeg begynnte å jobbe, heldigvis hadde jeg sett gamle klassekamerater rasere starten på livet sitt med piller og alkohol, slik skulle jeg aldri bli. Vennegjengen min besto også av folk som ikke røkte selv men aksepterte bruken til oss andre, vi likte utflukter og dro ofte på skogturer på sommeren og badet i vann, lagde bål, koste oss.


Dette ble en litt lang tekst, og er skrevet rett fra levra, min subjektive opplevelse, men jeg håper det kanskje ga deg et lite innblikk i hvordan noen tør å ta illegale stoffer.