Mange takk for all informasjon og alle råd så langt!
Sitat av
*pi
Det du beskriver er veldig vanlig og absolutt mulig å få kontroll på. Bra du søker hjelp. Så er det jo litt ting du kan gjøre selv også, men det har du sikkert googlet allerede.
Jeg har prøvd mye av det man kommer over av selvhjelpstips. Trener stort sett jevnlig, og har frem til nå hatt et tidvis greit og tidvis veldig bra kosthold. Jeg vil vel si at det kan hjelpe til en viss grad, men føler det er mange andre ting som spiller inn for min del.
Sitat av
_abc_
Sjekk ut hva din kommune tilbyr på dette området. Noen kommuner har kommet langt mtp på lavterskel/akutt psykisk helsehjelp. Om din kommune tilbyr noe slikt så vil du få en samtale for å avdekke din situasjon og dine behov fremover. Dette kan gå veldig kjapt om din kommune er blant de som har satset på dette feltet. Kanskje får du samtale innen en dag eller tre. Når du først er "i systemet", altså har bedt om hjelp vil du få oppfølging underveis, samtaler med sykepleier, psykiatrisk sykepleier, etc og flere tilbud mens prosessen rundt å få deg inn i riktig behandling og evt. på medisiner ruller og går. Det kan være en raskere vei til korrekt hjelp enn den mer tradisjonelle veien via fastlege til DPS. For der kan køen være lang og det kan bli ventetid på flere måneder eller mer, og mens du venter så blir du nærmest overlatt til deg selv uten mer oppfølging enn du selv krever fra fastlegen.
Ser dessverre dårlig ut med lavterskeltilbud for andre enn rusavhengige. Det eneste jeg vet om her er et tilbud jeg ikke ønsker å benytte meg av. Det blir litt vanskelig å forklare hvorfor, men jeg vet med sikkerhet at det ikke er noe for meg.
Sitat av
jabra
I tillegg kan du prøve følgende:
3) Spør i kommunen om de har en "tur- eller aktivitetsklubb" eller lignende. I min kommune har de et flott tilbud hvor man kan bli del av en gruppe og gå tur 1-3 ganger i mnd for å komme seg litt ut og bygge litt nytt sosialt nettverk. Har pratet med flere som har blitt med der, og de har alle rapportert om at det har fungert veldig bra.
Heldigvis har jeg et sosialt nettverk hjemme, men det der er et supert tips for de av oss som ikke har det! Jeg vet hvordan det er å være uten nettverk, og det gjør som regel at ting blir mye værre.
Sitat av
EvilSink
Lykke til, ikke la det gå "for langt". Å spørre og ta imot hjelp blir vanskeligere etterhvert, sånn er det for min del ihvertfall. Bra du tar tak i det så fort
Tar dessverre ikke tak i det fort, men det er lengesiden jeg har vært så langt nede som nå. Heldigvis er det jo ikke for sent uansett.
Sitat av
Dodecha
Dette er en særdeles destruktiv tankegang, det du faktisk gjør her er å si til trådstarter, som allerede sliter, at det ikke er noe vits i å prøve å oppsøke hjelp en gang?
Det virker som om du kanskje har like godt av å skaffe hjelp slik trådstarter.
Jeg tok det svaret med en god klype salt, men så hører man jo litt av hvert. Jeg kan tenke meg at det han sier er noe som kan skje, men tviler selv på at det er noe som skjer ofte.
Sitat av
meaculpaUIO
Snakk med venner, studieveileder, fagpersoner, fastlege og psykolog. Dette kan utvikle seg til å bli værre og værre, og sette hele livet på vent. Ikke ha dårlig samvittighet - du trenger faktisk hjelp og det er det ingen skam i.
Er dessverre veldig dårlig på å være åpen om sånt, og i tillegg sliter jeg ofte med å sette ord på hvordan jeg føler meg. Jeg håper det er noe en fagperson kan hjelpe litt med.