Fra Deliotte, som jeg vil anta har peiling på dette:
"Fri egenkapital tilsvarer netto eiendeler minus aksjekapital og annet bundet egenkapital". Denne benyttes til utbetaling av utbytte.
Fra 1.juli 2013 er ikke innskutt egenkapital automatisk bundet egenkapital. Den innskutte egenkapital som inngår i overkursfond kan etter dette utbetales som utbytte, gitt at man fortsatt har en forsvarlig egenkapital.
Det vil således ha betydning hvorvidt den innskutte egenkapitalen er ansett som aksjekapital eller ikke.
Utbyttekapasiteten påvirkes også indirekte ved at lånet medfører en forpliktelse for selskapet som kan ha betydning i vurderingen av forsvarlig egenkapital utover aksjekapitalen.

I eksempelet ditt, har ikke innlånet endret utbyttegrunnlaget direkte så fremt de innlånte midlene fortsatt "står på konto".
Antar man i stedet at 50 av innlånet gikk til å betale lønninger har selskapet ved årsavslutning 150 i eiendeler, 150 i gjeld og 50 i egenkapital. Det er således ikke anledning til å betale utbytte.

Hvis de 100 innlånt til selskapet i stedet ble "gitt" som innskutt egenkapital, enten annen innskutt egenkapital eller i overkursfond vil selskapet etter innskuddet ha 200 i eiendeler, 50 i gjeld, 50 i aksjekapital og 100 i annen egenkapital.
Igjen benyttes 50 til betaling av lønn, og ved årsavslutning har man da 150 i eiendeler, 50 i gjeld, 50 i aksjekapital og 50 i innskutt egenkapital. Utbyttekapasiteten er da 50.

Det vil være skattemessige forhold som kan påvirke beslutningen, siden utbytte skattes høyere enn tilbakebetalt lån, og man vil kunne få renter av uavhengig av selskapets evne til å betale utbytte. Samtidig har man som nevnt en høyere risiko ved å låne penger til selskapet siden dette ikke kommer til fradrag ved en konkurs.

Jeg skal ikke påberope meg å være noen ekspert, eller ha 100% kontroll på regelverket her, men vil fortsatt hevde at innlån og innskudd av egenkapital har forskjellige konsekvenser knyttet til beregning av utbytte.