Det at du som 15 åring klarer å reflektere over og erkjenne egne sårbarheter og ikke minst å søke etter hjelp - det er en utrolig god egenskap du har. Det er kanskje mest manglende egenskapen hos mennesker generelt, og du er kun 15.

Du ser kanskje ikke på deg selv som barn, men du er et barn som har skaffet deg "voksenproblemer". Barn skal ikke sitte med "voksenproblemer" alene, så søk hjelp. Helsesøster på skole, psykolog, fastlege, foreldre, venner, annen familie. Hva som helst, bare få hjelp.

Bare basert på den lille teksten du skrev så kan jeg konkludere med at du er en kjemperessurs for deg selv, familie, venner og samfunnet. Ikke kast det bort. Ikke bagatelliser problemet. Ikke si til deg selv "jeg skal fikse meg i morgen, men siste feiltrinn nå".

Uansett hvem du oppsøker hjelp til så vil jeg anbefale deg å bryte med dårlige venner, bryt med dårlige nettverk, bygg relasjon med gode venner og familie & skaff deg lidenskap og hobby som er meningsfull for deg.