View Single Post
Anonym bruker
""
Generert avatar for denne anonyme brukeren
For meg hjalp det å se russuget som en motherfucker av en djevel og parasitt som påvirka meg. Du veit parasitter og div bakterier i magen kan gi mennesker skikkelig craving på sukker eller salt for eksempel. Noen parasitter er så gærne at de får dyra som de lever inni til å bli cannibaler, altså parasitten lurer hjernen til verten sin de lever inni til å innta det som parasitten vil ha og ikke det som verten vil ha.
Så når jeg fikk craving på rus sa jeg hold kjeft til den psyko parasitt djevelen og skulle fader ikke la han vinne, for da visste jeg han bare ville fortsette og fortsette.

Jo lenger man motstår russuget jo mindre sug blir det men dette her veit du jo. Den store utfordringen er å holde seg helt unna permanent, og jeg sprakk mange ganger fordi jeg hadde en svakere vilje som tillot meg å sprekke ("litt kan jo ikke skade, nå har jeg ikke tatt noe på lenge så det gjør ikke noe med litt i kveld for kosens skyld, det fortjener jeg" - type tankegang) men jeg har vært rusfri en del år nå og vet at jeg aldri kommer til å røre noe igjen. Jeg vet at hvis jeg gjør det så er jeg fort tilbake der jeg var.
Satt opp på et ark to grafer som inneholdt "shortime pleasure (altså rus) leads to longterm pain" (altså et shitty liv i ond sirkel man aldri kommer videre fra) og "shortterm pain (altså abstinenser, ensomhet ved å kutte ut kriminelle venner og rusvenner og å starte livet fra scratch) leads to longterm pleasure" (altså på sikt et mye bedre liv, få det bedre psykisk, etablere seg som normale folk og utvikle livet i positiv retning).
Tenk over den du også. Om den korte gleden fra rus er verdt å ofre bort så mye av livet sitt på og fortsette å ha det dritt og minn deg selv på den grafen hver gang du føler for litt shortime pleasure.
Det var også helt nødvendig å bryte kontakt med alle som jeg pleide å ruse meg med, eller som kunne minne meg om rus, gode venner, bestevenner men det måtte gjøres for å klare det så jeg var helt viggo i et par år før jeg følte meg såpass normal at jeg kunne bygge nye vennskap med vanlige folk som ikke trigga russuget mitt. Måtte også slutte å høre på type musikk som trigga russuget og type tvserier til og med som minte meg om den gamle jeg og livsstilen jeg hadde.