Er kanskje litt typisk norsk å bare jatte med og glatte over, når en person igrunnen ganske åpenbart er plaget over noe. Man skal liksom vokte seg for å tråkke folk for nær innpå privaten. Slikt kan passe seg i mange situasjoner, men når det gjelder nærmeste familie er det vel heller synd om det må være slik.

Ellers så er det ikke noe galt å forfølge en hunsj man har. Spørre direkte. Du har sett så utafor ut i det siste. Er det noe som plager deg? Og når gutten ljuger om folkehøyskole for å slippe press så er det ingenting galt i å sette han til veggs. Det er vel heller på sin plass. Hva ligger under her? Det er noe som plager deg! Vi skjønner jo at noe er steingalt. Ruser du deg? Er du deprimert?

Slike konfrontasjoner kan være gyldne muligheter for en person som sliter til å slippe maska. Iallefall for en som har blitt vant til å gå rundt å late som at alt er okei. Og viser det seg at man har trøkket helt feil, så gjør ikke det så mye det heller. Så lenge intensjonen er god og ektefølt så vil som regel dette oppfattes. Og bare det at man er såpass direkte med hverandre, kan føre til et nærere forhold.

Har ikke lest hele tråden, så vet ikke helt hvordan forhold far og sønn har. Men jeg ville iallefall oppfordret han til å besøke sønnen sin på sykehuset.