Leste igjennom tråden i dag, og jeg kjente meg veldig igjen i din stesønn når jeg var mellom 18-25 år. Vil ikke fortelle min historie, men kan gå så langt at det var depresjoner + angst som var årsaken til at jeg ble sittende hjemme alene i mørket på nettene og sove om dagene. Jeg hadde i motsetning til din sønn en stor omgangskrets, men jeg ville ikke være mer med venner eller snakke med familie. Natten var min bestevenn, og det hadde ingenting med narkotika å gjøre.
Min vei ut av det var å ta tak i det og komme meg i jobb. Å føle at du mestrer noe er veldig viktig for en som sliter med depresjoner. Å føle at man gjerne betyr noe her i livet. Jeg benyttet meg aldri av medisiner eller havnet på sykehus pga. det, men håper stesønnen din finner ut av det.