Nutz, jeg tar ikke alt som kritikk, det er bare det at du misforstår litt. Det går helt fint når han er sammen med oss, det vil si hans far og meg. Jeg prøver ikke å ta noen annens plass eller å bli godt likt. Jeg har kjent han siden han var 14, og da var han en helt "vanlig" gutt. Det er når han er hjemme, hos sin bror og mor, det vil si det meste av tiden, at han sitter på rommet sitt hele døgnet. Det ble slik etter at han ikke fullførte videregående. Hans far vil gjerne ha han med på litt arbeid i hus og hage, fisketurer, datahjelp og lignende. Det er aktiviteter han tilsynelatende trives med, og som jeg/vi tror kan styrke selvtilliten hans. Han er i alle fall i godt humør når vi holder på med noe pratisk.

Det hadde vært fint om dere som vil kritisere meg leser hele tråden før dere gyver løs.
Klem fra Betty