Hei!

Jeg har gått på AAP i flere år, men fikk da IKKE støtte til å studere selv om det var det jeg ønsket - da NAV sa at jeg "har en utdannelse fra før" som de ønsket meg tilbake til, men dette var bare ikke realistisk.
Dette endte med at jeg desverre har blitt ung ufør;
...en situasjon som ironisk nok gir meg friheten til å endelig kunne studere for å kanskje komme meg tilbake i jobb på sikt

problemet er at jeg begynner å bli "gammel" (30) - og én ting hadde vært å bare starte på universitet/høyskole, men jeg mistenker at jeg mangler fag fra vgs.
Jeg hadde 4.6 i snitt, men tok samfunnsfag, engelsk- og fransk fordypning som valgfag (som jeg ikke har hatt NOE nytte av i ettertid). tror det også var nmoe psykologi og historie/religion andre året, men om det var valgt eller ikke er jeg usikker på. uansett ikke brukandes til annet enn egen interesse der og da.

Jeg kunne NÅ tenke meg å studert enten noe med biologi (har fra før en helseutdanning, kunne vært spennende å gå HELT ned på celle og molekylnivå og forstå sammenhengende der, for nå forstår jeg bare på organ nivå). Vet ikke om det "bare" er ren biologi eller typ biokjemi, nano biologi el.l

Det andre jeg kunne tenke meg er type fysikk, helst astrofysikk. Syns det er SUPERSPENNENDE. Men der VET jeg at det -iallfall på de universitet jeg sjekket- krever matte og fysikk fordypning (evt også mer) fra vgs.

Det jeg lurer på da er:
- vet noen om noen SERIØS linje/studie innen/relatert til noe av det ovennevnte, som IKKE krever så mye forkunnskaper (dvs at det er repetisjon av nødvendig naturfag/matte/fysikk I UTDANNINGEN?)
- hvis ikke: Fins det noe rimeligere alternativ enn type Sonans osv? Vil ikke betale mange titusener for en karakter, for et studie jeg bare TROR jeg kanskje vil (man blir ikke RIK av å være ufør...). Jeg kan ikke ta matte som nettstudie, da vil jeg ikke forstå. Engelsk og sånne fag hadde vært noe annet.
- noen som har erfaring med å ta opp fag med andre elever som er halvparten av din alder (eller rettere sagt, være "gamlisen" i klassen)? hvordan var det? Er det levelig? :-P

Håper noen svarer. Og heller berømmer at jeg VIL jobbe mot å på sikt komme tilbake i arbeid, fremfor å kritisere at jeg "lever på staten". for det er virkelig ikke det livet jeg drømte om som ung... sukk.
men slik er livet nå - og jeg gjør det jeg kan for å endre det.

ps. Hvis alt det ovennevnte er fullstendig urealistisk safer jeg den og tar bare kurs i pedagogikk eller noe. eller ender som erfaringskonsulent på sikt, det er jo så i vinden for tida... det fins muligheter uansett. men skulle likt å gått på skole så lenge.