Er det snakk om å "rehabilitere" eller behandle egentlig? Hva er målet? Å gi tunge rusmisbrukere en bedre hverdag eller gi dem et bedre liv?

LAR har som overordnet mål og rehabilitere (et utrykk jeg kanskje er imot, men meningen er bedre) tunge rusmisbrukere. Dette gir dem med syntetiske stoffer som subutex og subuxone, samt i enkelte tilfeller Metadon(som fungerer sterkere enn de andre dersom de blir inntatt oralt og smeltet under tungen). Dette er jo i utgangspunktet for å holde russuget i sjakk, for så etter en stund å trappe ned, ofte med mulighet for opptrapping om det skulle begynne å vippe.

Spørsmålet mitt er derfor om behandling med heroin vil medføre seg det samme? Vil en heroinavhengig klare å trappe ned dosen sin på heroin på samme måte som med Subutex\Metadon, eller vil livet egentlig bare fortsette å dure på i samme bane som før behandlingen startet?

Jeg er veldig ambivalten og usikker på om heroin er veien og gå. Ved å se på det som en helhet, vil man for det første muligens slippe unna det illegale og grisete illegale markedet og en del vinningskriminalitet. Man vil også i stor grad gi de rusavhengige rent stoff og utstyr, men dersom man ser på individet bak diskusjonen, vil det bli bedre for rusmisbrukeren og fremtiden?

Jeg ser på heroinutdeling som en svært enkel måte og bli kvitt et stort problem på. En holdning som sier meg at samfunnet gir opp rusmisbrukere, og den følelsen kommer nok i samme grad til å gjenspeile seg i rusmisbrukerens egenverdighet.

Jeg tror jeg lander på at dagens medisinering fungerer greit. Jeg har pesonlig møtt rusmisbrukere som klarer seg meget bra med Subutex\xone. Erfaringen min sier også at disse en eller annen gang havner utpå kjøret etter en stund. Men dersom man ser på de periodene de får det til å fungere tålig- får en viss mestringstillit- vet jeg ikke om heroin ville gitt dem en bedre hverdag\periode.