Sitat av
DumDiDum
Nei, det er ikke et klassisk tegn på depresjon. Det er et av veldig mange mindre tegn som kan være tegn på depresjon, men som må settes i sammenheng. Å trekke fram depresjon i denne sammenhengen her som å rope 'kreft!' hvis noen klager over tørr munn.
Nå har faktisk trådstarter
selv påpekt at han sliter psykisk. Er det da helt feil å trekke frem dette? Som jeg sa, om kilden til problemet ligger i ytre påvirkninger (venner, familie, etc.), så er en forandring en god ting. Om problemet kommer innenfra er det ikke nødvendigvis en katalysator for forbedring.
Jeg holder meg til standpunktet mitt; å anbefale trådstarter å gå til psykolog basert på hva han har skrevet er et hårreisende dårlig råd. Jeg vet ikke hvorfor du misliker at folk backpacker, men sykeligjøring synes jeg fortsatt er drøyt. Det var nemlig flere som genuint trodde på det første innlegget ditt.
Slutt å legg ord i munnen på meg! Du svarer ikke på hva jeg spør om, og tillegger meg en hel del meninger jeg ikke har. Jeg har ikke anbefalt trådstarter å løpe til psykolog (noe jeg forøvrig vil anbefale alle som har hatt det tøft psykisk over en lengre periode). Jeg har aldri sagt at jeg misliker backpacking. Jeg sykeliggjør ikke trådstarter.
Det jeg har sagt, er at jeg ikke aksepterer dine personlige observasjoner som fakta, og jeg har bedt deg om å dokumentere det som er ganske kategoriske påstander.
Deg:
Det er regelrett feil. Det er særdeles få nordmenn som er backpackere, selv om det har bedret seg noe de siste 2-3 årene. Vi er også underrepresentert i det generelle expat-miljøet, dog ikke like grovt.
Meg:
Når du går så hardt ut i opposisjon bør du helst ha kilder å vise til. One person does not a consensus make.
Uansett; må man være backpacker for å være eventyrlysten? Er det du som setter grensene her for hva som karakteriseres som reiselyst? I så fall; hvor går de?
Deg:
Selvfølgelig underrepresenterte i forhold til folkemengde. Spør meg hvem som helst som reiser, veit ikke hvor mange ganger jeg har hørt 'Norwegian, Oh, first time I meet one'.. utenfor Europa, Thailand og tildels Australia møter man rett og slett ikke nordmenn. Sjekk gjestelista på et hvilket som hostell når som helst du er ute og reiser selv.. helhetsbildet er såpass sterkt at det knapt er vits i å diskutere det
Meg:
At det knapt er vits å diskutere er en sterk uttalelse å komme med.
Om jeg så skulle akseptert dine uttalelser som representative (noe de ikke er, det er kun subjektive observasjoner), forteller det meg kun to ting: At du ikke har møtt særlig til nordmenn, og at de du har møtt har møtt lite nordmenn. Det går faktisk ikke an å ekstrapolere mer informasjon enn som så.
Om jeg skal legge godviljen til, kan jeg kanskje si at det kan virke som at lite nordmenn reiser til de områdene du har holdt til (men selv det er å tøye strikken litt langt).
Det vi diskuterer er egentlig helt uviktig for min del, men i det du begynner å dra frem ting jeg aldri har sagt (jeg kan ærlig talt ikke se om du gjør det med vilje eller bare leser ting med svært selektive øyne) i løpet av diskusjonen, blir jeg irritert.