I norsk rett brukes ikke begrepet indisium, da det er fri bevisførsel i norsk rett, og derfor må alle bevis som fremlegges vurderes av retten. Man klassifiserer altså ikke bevis i norsk rett. Begrepet indisiebevis blir av og til likevel brukt for å illustrere at det er større sannsynlighet for at en gjerning har funnet sted, enn at den ikke har det.