Dette er ikke ment som noen komplett guide fra A til Å for å skrive en tripprapport, men en ganske god pekepinn på hva, hvordan og hvorfor. Og ikke minst, hva en god rapport innebærer. Jeg regner med at mange ikke husker norsktimene på ungdomsskolen og videregående, så jeg repeterer det viktigste punktet alle burde ha lest i en norskbok en eller annen gang:

Hva er formålet med teksten?

Alt for mange skriver en tripprapport uten å tenke på dette viktige punktet. For å gi mer innblikk i formål har jeg valgt å dele tripprapporter opp i to ytterpunkter:
- Tripprapport
- Stoffrapport (merk: ikke det samme som rusrapport)

Tripprapport er til for å beskrive en tripp du har hatt. Her kan du gjerne fortelle om hva som fysisk har skjedd, men det aller viktigste er selvfølgelig hvordan det påvirket deg psykisk. Mange glemmer seg bort og skriver side opp og ned om at de så en film, spiste en banan og klatret i et tre uten at leseren får innblikk i det psykiske aspektet ved dette. Det er sjelden slike hendelser foregår uten at det ligger noen tanker bak. Få gjerne med hva du har lært under trippen og har kunnet ta med deg i ettertid. Hvis trippen er visuell er det selvfølgelig en fordel å beskrive karakteristikken og eventuelt hvordan det påvirker deg. Tilnærmet rene tripprapporter passer best for de vanligste psykedelikaene.

Stoffrapport er mindre orientert rundt en spesifikk hendelse og fokuserer mer på selve stoffet og hvordan du opplever det. Her kan tanker brukes som eksempler på hvordan det psyken påvirkes av stoffet. Det er viktig med en god beskrivelse av hvordan du følte det på kroppen og på hodet, hvordan ettervirkningene var, lengden på trippen, dosering og all annen info som er relevant for en forståelse av stoffet. Stoffrapporter passer best for mer uvanlige stoffer, fordi du gjerne vil gi leserne innblikk i hvordan man selv har opplevd at stoffet generelt vil fungere. Selvfølgelig vil et stoff fungere forskjellig på alle, men noen trekk er der alltid. Det er også spennende lesning hvis erfarne brukere av et kjent eller ukjent stoff har forklart hvordan det fungerer. Et prakteksempel er "Slik forløper en tripp"-delen av LSD for nybegynnere. Du trenger ikke nødvendigvis skrive så langt heller, jeg ville bare gi en et eksempel på en god generalisering av LSD jeg selv kunne føle meg hjemme i.

Grunnen til at jeg kaller stoffrapport og tripprapport for ytterpunkter er fordi du ikke trenger å velge den ene eller den andre. Det er bare retninger, og begge kan fritt blandes. Det aller beste i enkelte tilfeller er tripprapporter som også fokuserer på hvordan stoffet oppfører seg generelt, slik at de som aldri har testet stoffet før får et godt innblikk i hele stoffet samtidig som de får en opplevelse med i tillegg.

Noenlunde gode norskkunnskaper er et minimum. Sov du i disse timene er det bedre å ikke poste rapporten her på forumet enn å legge ut noe ræl uten riktig linjeskift, punktum, komma eller med andre grove feil som gjør teksten uleselig. Husk, det er ingen vits å skrive så langt som mulig. Er det en god grunn til at rapporten skal være lang, bruk mellomoverskrifter!

Jeg håper disse enkle tipsene hjelper folk til å tenke litt mer over hva en rapport innebærer slik at det kommer flere interessante og målrettede skriblerier fremover.

Viktigst av alt:
Ikke tripp bare fordi du tror du får ære og berømmelse av å legge ut en tripprapport her. Ikke alle tripper er verdt en rapport heller, det er ingen vits å skrive bare for å skrive.