Dette handler imidlertid ikke om å forbedere seg, men om å ha et grunnlag for å avgjøre hvorvidt man ønsker å prøve psykedelika i utgangspunktet.

Er det noe som er piss her, så er det setningen du presterer å lire av deg her. Det store flertallet av befolkningen har forutsetningene som kreves for å takle psykedelika, men det er slettes ikke alle som har det. Å påstå noe annet er direkte løgn, og en kan spørre seg hva som er motivet bak å spre en slik forvrengt virkelighetsoppfatning.

En badtrip er jo på ingen måte den største faren her. Faren ligger i å bli såpass preget i etterkant av opplevelsen at en ikke klarer å leve livet sitt slik man i utgangspunktet skulle ønske. En badtrip kan tvert imot ofte være den mest lærerike opplevelsen av dem alle.

Du gjør deg skyldig i en ganske grov feilvurdering hvis du tror at du kan trekke frem ditt eget liv som eksempel, og dermed bruke dette til å generalisere over alle andre menneskers erfaringer og forutsetninger. Du og dine opplevelser er nemlig ikke representative for hele verden. Det finnes svært mange mennesker med helt andre erfaringer på disse områdene enn deg, og det foreligger ingen tvil om i fagmiljøene at enkelte individer har dårligere forutsetninger enn andre, og at de dermed er predisponert for å kunne utvikle psykiske lidelser.

Det er jeg enig i, men det kan også gjøre mange mennesker sykere. Dette er ingen vidundermedisin, som kan kurere verden på et blunk. Det er er kraftig verktøy med enormt potensiale, som også har potensiale til å forårsake en hel del skader hos enkelte. Å forfekte kun de positive sidene ved psykedelika er direkte uforsvarlig, særlig overfor de mest utsatte gruppene. Det er slike holdninger som bidro til at all forskning på området forble tabubelagt i flere tiår. Disse holdningene hører ikke hjemme noe sted i dagens informasjonsalder.

Jeg skal si meg enig i at langt flere burde prøve det, og jeg tror definitivt at verden hadde vært et bedre sted hvis bruken av disse stoffene var mer akseptert og utbredt blant jordens befolkning. Men å forfekte at alle burde prøve psykedelika blir rett og slett useriøst. Det viser total mangel på forståelse for skyggesiden til disse stoffgruppene, og de potensielle farene som er knyttet til bruken av dem.


Det er sikkert lett å tenke at alt bare er greit og ok, og at det egentlig ikke er noe farlig fordi man selv ikke har opplevd det, og fordi man selv ikke kjenner noen som har blitt syke. Men det er selvbedrag å tro at ens egne erfaringer og personlige observasjoner representerer hele statistikken. Det vil alltid være grupper som er utsatt, og selv om de er i mindretall, så er deres livserfaringer og skjebner like fullt en del av virkeligheten. En kan jo påstå at det for mange er like greit å ikke vite så mye om disse tingene på forhånd siden det uansett stort sett går bra, og det er forsåvidt også sant. Det er imidlertid ingen god nok grunn til å holde informasjonen tilbake for de som faktisk risikerer et liv i sykdom. Disse individene har rett til å vite at de er i en risikogruppe, og andre individer får dermed bare finne seg i at de også kan bli eksponert for denne informasjonen.