Sitat av
_abc_
Det er veldig sant det du skriver. Er du på bånn og har stadige pengesorger da påvirker det også det sosiale. Er det knapt blir selv en kinotur umulig. Eller en bytur, ut å spise, stikke på trening på gymmen osv. Alt det vi tar for gitt i en hverdag der vi er over den økonomiske monster motbakken blir ønskedrømmer for de som har det tyngst økonomisk. Problemet for en hel del av de svakeste er jo at de ikke kan ta aktive grep for å få bedre råd. De har ingen bufferkonto, ingen bil de kan selge eller verdipapirer de kan cashe inn. De kan ofte ikke engang ta dobbeltvakter fordi de kanskje ikke har fysisk eller psykisk helse til jobb.
Ikke kan de senke utgiftene, og ikke kan de øke inntektene.
Alle disse "sparetipsene" økonomer elsker å dele i trange tider de er jo skrevet i fra økonomens referansepunkt. Der de har ressurser til å faktisk installere balansert ventilasjon med varmegjennvinning, skaffe solceller eller leie ut en etasje i boligen. Eller tips om matpakke, de fattigste har sikkert ikke spist lunch ute de siste årene.
De som leier bolig til overpris i en nedslitt bygård har kanskje ikke engang anledning til å finne noe annet fordi de ikke har råd til flyttebil/byrå.
Ikke trenger de sparetips heller, for de har strammet inn der det er mulig og litt til for lenge siden. Og likevel går det ikke rundt, 3 kr kw/t.
Nettopp, takk for at du bygger på det jeg skrev.
Med for dårlig økonomi er det mange ting man som bedre stilt tar for gitt, som rett og slett ikke er mulig. For eksempel fordi man må velge bort sosiale aktiviteter som fort koster litt, da pengene må gå til essensielle ting. Og selv om man bruker pengene fornuftig er det i et dyrt land som dette fort gjort å allikevel gå i minus. Så man er i en tapende kamp mot tiden og utgifter.
Og har man havnet i en vanskelig økonomisk situasjon er det jævla vanskelig å komme seg opp av hullet hvis man ikke har familie, venner osv. Ikke noe sosialt sikkerhetsnett. Igjen, noe mange tar for gitt.
Ja, man har NAV, uføretrygd og AAP, men tro meg - det er ikke så lett som at "man får penger kastet etter seg, koser seg, later seg og er høy i hatten" som mange tror. Man føler seg som dritt under skoen på samfunnet.
Heldigvis er det krystallklart for meg hvor heldig jeg er som i dag har kommet meg dit at jeg har et verdig liv med jobb, helt okay økonomi, høyt aktivitetsnivå, god helse, venner og kontakt med familie.
For sånn har det ikke alltid vært, og ja det var selvforskyldt.
Men når man først får viljen til å endre situasjonen sin betyr ikke det at evnen kommer for fullt samtidig.
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/...g-inkassosaker
"600.000 husholdninger sårbare
Forbrukerforskerne i SIFO sine undersøkelser viser at på vei ut av pandemien har 7,5 prosent eller rundt 184.000 husholdninger økonomiske problemer. 17,5 prosent – rundt 400.000 husholdninger – klarer seg, men er økonomisk sårbare."
Fortell disse hundretusener av medborgerne våre at penger ikke betyr noe for et godt liv.
"Det betyr at rundt 600.000 husholdninger i Norge gjerne lever fra måned til måned økonomisk. De var økonomisk sårbare fra før. Da er de gjerne enda mer økonomisk sårbare for prisøkning og renteøkning fremover. De er gjerne uten en økonomisk buffer. De er i faresonen"
Pfft, slutt å sutre og stresse - bare husk at penger er ikke viktig for et OK liv *tommel opp*
Og ungene deres? Se lyst på det - de er så unge at de ikke bryr seg om penger.
Og se lyst på det - de er hvertfall ikke alene om å være de eneste som ikke har råd til å være med på klassetur lenger! Så det er ikke like flaut *tommel opp*
#FattigdomIFellesskap
#ThoughtsAndPrayers
Lykke til!
Sist endret av krystallkongen; 13. juli 2022 kl. 23:55.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.