View Single Post
Anonym bruker
""
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Hvorfor kan du ikke sette deg mål som alle andre gjør, friske og syke? Det trenger jo ikke være de samme målene som andre har. Ganske provoserende at du velger å heller utnytte systemet og gå på AAP bare fordi du ikke får levd det livet du ønsker. Vi mennesker kan ønske så mangt men er nødt til å tilpasse oss reelle muligheter. Du kan ikke sitte å nave fordi du ikke får det som du vil da må du finne deg andre mål og alternativer for livet ditt. Det fins ingen snarveier, ingen mat som gjør deg lykkelig og serverer deg det livet du vil ha på et fat. Alle må jobbe for å oppnå det de sikter på. Enten det er å jobbe med seg selv og egen innstilling eller jobbe med utdannelse og arbeid for å komme dit man vil eller ha den økonomien og livet man vil ha. Forelskelse straffer seg ikke, at du skriver det gjør at du høres ut som en bitter incel som tror alle verdens tilfeldigheter skjer for at du skal ha det kjipt. Med andre ord utrolig egosentrisk tankegang. Men siden forelskelse innebærer et annet menneske som har et fritt valg og sine egne ønsker, akuratt som deg, så kan du ikke kreve eller forvente at den du er forelska i lever for å velge deg bare fordi DU vil det, igjen veldig egosentrisk. Forelskelse som ikke er gjensidig kan være vondt men det er milliarder av mennesker på jorda og livet går videre, er det ikke ment å bli så er det bare dumt å sørge over noe som ikke hadde blitt bra da det ville blitt å tvinge en annen som ikke vil ha deg til å velge deg mot sin vilje. Det er også milliarder av ting og muligheter i livet man kan gjøre og oppleve og oppnå uten kjæreste, som alene også gjør livet verdt å leve. Du skal ikke legge hele livet ditt i henda på et annet menneske men DU har ansvar for DEG og ditt liv og må fylle livet ditt med det du har mulighet til SELV.
Vis hele sitatet...
Jeg har ingen andre muligheter. Søker på jobber jeg har hatt før, erfaringa står det ikke på, men det er bare fordi jeg vet at det er det jeg kan klare. Det er helsetjenesten som har kontaktet nav, fordi det er vanskelig å få jobb nå pga korona også. Men jeg har mister all funk i hjernen. Jeg klarer ikke konsentrere meg. Gråter hver dag fordi jeg ikke ser noen mening med livet. Føler det er bortkastet. Og i Norge er alt så lite. Markedet er dårlig for mye. Jeg vil ikke snylte. Men eneste måten å slippe det på er bli helt som andre. Studere og sitte isolert med lesing, er ikke engang sikkert jeg får jobb etter det. Har jo ikke særlig med interesser. Hvor står det at jeg har blitt valgt bort? Jeg har ikke hatt problemer med menn, jeg bare faller nesten aldri for noen. Men følelsen er for meg en skam. Jeg for umyndig til å ha rett til å føle noe slik. Jeg forelsker meg jo bare i oppegående menn med jobb og venner. Andre kan det fordi de er på samme nivå. Jeg har ingen fremtid fordi jeg er som jeg er. Jeg ser på det som en sykdom. Jeg blir aldri frisk. Synes selv jeg er et svakt og talentløst menneske som ikke kommer meg ut av dette. Jeg følte jeg var til for en grunn. Men nå er jeg plutselig bare en statist i eget liv.