Det tenker jeg også, skulle jeg hatt en robotbutler så er det ikke gitt at den måtte sett helt ut som et menneske. Bare nok til at den fyller funksjonen og er noenlunde behagelig å se på. Tenker kanskje det er sånn med stemmer også. Blir det for mekanisk så er det enerverende, men du trenger ikke å føle at det er et ekte menneske som leser togtabellen for deg.

Intetessant med det etiske også, det er jo ekkelt å bli lurt. Kanskje folk synes det er ubehagelig når det likner for mye. Det er jo kjempecreepy med roboter som ser nesten helt ut som mennesker, bare med noe vagt, udefinerbart "feil" over seg. Vet ikke om jeg heller ville hatt en sånn til butler.

Apropos leseinnlevelse: Jeg har også av og til diskutert med folk hvordan de leser inni seg. Det virker som det varierer litt hvordan deres indre lesestemme er. Jeg tror for eksempel ikke jeg hører for meg distinkt ulike stemmer på personene når jeg leser replikker. Det er min lesestemme jeg hører, men selvsagt med det språket/målformen som teksten er i. Jeg har en viss grad av innlevelse i intonasjonen, men det er ikke en skuespillerstemme jeg hører der inne. Så for meg funker det best om den som leser inn en lydbok leser noenlunde slik min indre lesestemme ville gjort. Jeg liker for eksempel ikke at de etterlikner dype mannsstemmer og lyse kvinnestemmer på replikker, det ville ikke min indre lesestemme gjort.