Med "venstresiden" hinter jeg til "hylekoret" mot Listhaug. Dem som poster på Facebook og høster likes over hvor ond Listhaug er og indirekte får hevdet hvor moralsk og etisk overlegen man selv er.
Denne fordømmelsen er et paradoks.

For egen del handler det litt om at jeg ikke tror på det. Jeg tror det like godt kan handle om at man er provosert over mennesker som skamløst sier dem ikke bryr seg om mennesker i langtvekkistan, som at man bryr seg så fryktelig mye mere selv.

Og til sist så er den store taperen innvandringspolitikk. Den viktige debatten om en klar innvandringspolitikk forsvinner i alle såre følelser og etiske bedømmelser av medmennesker