Hvilken: "Wool"-serien av Hugh Howey bestående av "Wool", "Shift" og "Dust.

Hva: Postapokalypse, konspirasjoner og moralsk forfall baby! Vi blir sugd inn i denne historien om overlevelse med kanskje et av de beste åpningskapitlene jeg noensinne har lest. Menneskene bor i en massiv silo under jorda fordi verden utenfor er giftig og farlig. Vi blir kastet inn i en turbulent valgkamp og valg av ny sherrif. En gammel elektronisk boks ingen helt vet hva er, knirker og durer og en elektronisk forvridd stemme sier plutselig "Hallo? Silo 18? Dette er Silo 17. Vi er ikke alene". (Ikke en direkte quote fra boka, men essensen i det som blir sagt, fritt diktet av meg for å fenge dere kjære freakere). Mer enn dette kan jeg ikke si uten å ødelegge spenningen og plottwistene utover i historien.

Hvorfor: Jeg savnet litt god postapokalyotisk sci-fi som ikke var fantasy/lol/svada/store episke stjernekriger. Hang litt på iTunes biblioteket og synes Wool hørtes ut som noe av det jeg lette etter. Leste den ut på to dager og oppdaget til min store begeistring at det var flere bøker.

Hvordan: Jeg fører denne serien inn blant mine favorittbøker. Etter å ha lest i filler Ready Player One og skolepensum, var det et tomrom som måtte fylles. Og Hugh Howey gjør det mesterlig. Han skriver et enkelt og menneskelig språk, noe jeg ofte føler sci-fi forfattere glemmer seg litt på. En blir sittende på kanten hele tiden, for det er ikke gitt at "ting åårner sæ og alle blir glade til slutt". Au contraire. Så janei, det er vanskelig å sette fingeren på hva eksakt jeg likte. Men det var akuratt det jeg ville lese.