Sitat av
OneofaMind
Kan forresten svare på det du egentlig spurte om. Aduvanz gir ofte litt eufori i starten, men når du får toleranse går det over. Personer uten ADHD får også noe bedre hukommelse/konsentrasjon med stimulanter og typisk funker det best i starten. Ikke alle med ADHD har særlig effekt av stimulanter. De bygger opp toleranse for fort eller bivirkninger ødelegger. Ca 1/4 av voksne med ADHD har liten/ingen nytte av ritalin/aduvanz. Å doble dosen er en dårlig ide. Det høres ut som et ønske om flukt fra kjedsomheten og er det dårlig tegn som kan lede mot avhengighet. Da jeg begynte på Elvanse (samme som Aduvanz men måtte søkes om til Helfo før Aduvanz fikk generell godkjenning for noen år siden. Det kommer i flere styrker enn 30, 50 og 70 som Aduvanz gjør) begynte jeg med 20mg, trappa opp 10 og 10 hver uke til jeg fikk ønsket effekt. Endte på 50 til slutt. Opplevde eufori de første dagene på 40 og 50 og forstår at endel higer etter den følelsa. Nå noen år senere funker det ikke like bra, men jeg husker bedre med enn uten. Bruker bare på jobbdager og tar fri i helger for å få bedre effekt når jeg trenger det. Hva er grunnen til at legen ikke vil la deg prøve 40 eller 50?
Jeg vet ikke engang om jeg får riktig medisin. Jeg fikk diagnose ADD. Mamma var med og beskrive hvordan jeg var som barn. Jeg var mye sint fordi jeg måtte sitte med nesa limt til bokstavene i bøkene. Hele kvelden. Fra skole til sengetid fordi alt gikk så sakte.
Tja hvordan skal jeg si det funker på meg? Ble mer realistisk i tankegangen og lærte fortere. Men det har gått over til å bare holde humøret mer stabilt. Tok 2 i dag bare for å se. Ja det ligger spenning i. Ikke fordi jeg skal begynne å ta to men fordi jeg denne ene gangen skal se hva som skjer. Er lei av å være slik evig fornuftig jente som aldri gjør noe «galt». Man ender med å bli usynlig, kjedelig og rastløs til slutt.
Legen ville bare holde nede for å se, da humør og konsentrasjon kan være ustabilt likevel.
Jeg har vært alkoholmisbruker. Jeg er nesten glad for det, for da kjenner jeg meg selv bedre på området. Derfor er det nå lett for meg å si «nei» til dette om jeg blir invitert på fest. Hadde jeg fult alle kjedelige råd så hadde jeg vært mega rastløs. Det er ikke meg å være bare fornuftig men har vært det likevel fordi jeg føler de fleste følelser er forbudte. Kanskje dette kan med aspergersen å gjøre, at det blir svart hvitt.
DET ANDRE, jeg lurte på er om jeg er så veldig mye mer annereldes enn andre. Diagnoser ja, men er hjernen min helt annereldes??
Hvis den er det så må vel jeg være ganske farlig for omgivelsene? Jeg føler da ikke det samme som andre.. jeg bare føler så mange er veldig følsomme og hysteriske. Det er de samme normene som går igjen.