Jeg går ikke på skole atm, men skal begynne til høsten så gleder meg til det.

Han er en gammel røyke kompis av meg, han er i 30 årene. Jeg er i 20 åra.
Er bare at jeg vil kunne konfrontere han ved å kanskje lytte litt mer når jeg snakker?

Jeg bryr meg egentlig ikke hva han prater om selv om jeg veit det er mye tullball, men hovedmålet er å få han til å skjønne at jeg ikke vil bli avbrutt midt i en samtale Så da regner jeg med at jeg får bare si det som det er da i guess.

Folk er forskjellige, syns det er frekt bare å avbryte noen

Han er en veldig god venn av meg, er ikke noe galt med det. Jeg skulle bare ønske han så seg selv fra et annet perspektiv når han prater med meg. Og jeg vil si det til han uten at han blir lei seg, for han er veldig følsom og.