Følte akkurat det samme som deg når jeg kom ut, men med tiden fikk jeg meg jobb og skikk på livet. Nå har jeg ikke spesielt lyst lenger. Kan forstå folk som er langt nede i dritten og ikke kommer seg opp.. Jeg satt ett år. Fellesskapet i fengsel er det jeg savnet i tillegg til at man ikke trengte bekymre seg for noe. Fikk også gode kompiser der inne. Man er nødt å underholde og snakke med hverandre, og det er en utrolig annen opplevelse enn på utsiden, der alle går med trynet ned i en mobiltelefon. Det er en myte at folk man møter i fengsel kun er dårlige mennesker, eller blir venn med deg fordi de vil ha noe av deg. Det finnes folk der inne som sitter for båt og bildrap, som ikke kunne skadet en flue engang. De har bare vært uheldig og må sone lange straffer for det.

Når det gjelder tannhelsetjenester, så ringte jeg tannlegen mens jeg satt inne og hun sa at det måtte enten være akutt eller så måtte det være alvorlige tannproblemer. Som f.eks. at man har mistet flere tenner. Det vil jeg si er en bra ting for folk, spesielt om de skal ut å søke etter jobb når de kommer ut. Arbeidsgivere er skeptisk til folk uten tenner, og det vil øke sjansen for jobb og et bedre liv for tidligere straffedømte om de får nye tenner. Så slipper de å komme tilbake i buret.