View Single Post
Jeg er av den tro at all rusbruk utover det å taktisk tillate seg en kontrollert boost en sjelden gang er for å dekke over en form for smerte.
At det er "coping-mechanism" / fluktstrategi.
Traumer fra barndomen av alle slag - neglekt - ensomhet - mobbing - utfrysning - følelse av utilstrekkelighet og ikke minst SKAM i alle former osv osv med mer ++

Vil legge til at det finnes uendelig mange fluktstrategier forbi det å ruse seg; mat, drama, sex, gaming, internett(spesielt (u)sosiale medier - dagens mest aksepterte og konsumerte narkotika), spenning - alt som kan distrahere deg fra å kjenne på det mørke hullet og uroligheten i hjertet ditt.

Man kan lyve til seg selv så mye man vil, men ingen som røyker tjall hver dag har livet / huet / lykken / hjertet sitt på stell.
Ingen som ruser seg hver dag/ofte har fred.

Selv om jeg er er tilnærmet totalt rusfri i disse dager har jeg tidligere hatt perioder og med det er jeg skyldig i alt overnevnte, og ikke bedre enn noen andre.
Men jeg kan love at det finnes et alternativ og at veien ditt er kortere enn man tror.