Brøt ut av ett dårlig miljø i 2011 ish, flyttet til ett nytt sted innenlands(ganske langt unna) endte med å bli en «ensom ulv» eller «einstøing» noen år for mye, helt til jeg kom i 100% jobb og livet begynte sakte men sikkert å falle på plass. Gikk bra helt til Covid-19 ble en greie. Jeg havna heldigvis ikke på kjøret. Men ble en «einstøing» igjen. Alt i alt så tror jeg det å komme seg ett geografisk stykke vekk fra dårlig venner. Komme i en jobb, eller praksis, ulønna i røde kors, what ever, så lenge man blir for opptatt til å kjenne på at man savner det gamle.
Da begynner man ethvert å få nye venner og lage nye planer