Tenkte jeg skulle få ned min første skikkelige tur i tekst, mens den ennå sitter friskt i minnet!

Hva: 2C-B
Hvor: Hos Lauritz, senere hos Espen
Hvem: Meg, Lauritz, Rune, Arne (tripsitter) hos Lauritz, senere Odd (bruttern), Espen og Ole hos Espen.

Lauritz og Rune hadde nylig prøvd MDMA for første gang, og to dager etter MDMA-kvelden satt vi og leta etter 2C-B. Vi ville alle prøve å trippe, om så kun for erfaringens skyld. Jeg er typen som helst vil ha en vekt med 10 desimaler, og leser Erowid og PsychonautWiki som en gal før jeg vurderer noe som helst. Rune hadde også lest seg opp en del, og forsto nok hva som ville skje, så godt som man kan forvente uten å ha tura før i alle fall! Lauritz derimot, han fikk jeg aldri inntrykk av at han visste hva han kunne forvente. Det at noen sier at 2C-B-highen og euforiaen er lik MDMA gjorde nok at han tenkte for mye mot “MDMA med hallusinasjoner”. I etterkant kan jeg si at det han kanskje ønsket var MDA. Dette ville han merke GODT i løpet av kvelden, og etter vi var kommet ned, så gikk vi en tur, og snakka litt om dette, og forventningene hans var slik jeg frykta, men det gikk jo bra, selv om bad trip var et ord han hadde tenkt flere ganger i løpet av turen.

Uansett, dette kommer senere i denne rapporten! Dette var min første skikkelige tur. Jeg har prøvd sopp før, men det ble aldri verre enn masse loking, rar kroppsfølelse, og lange bein på en kompis som var innom der vi tok soppen (Lauritz faktisk, soppen tok jeg med Robert fra hytteturen min her inne på rapportdelen av Freak) ene gangen, og stjernene kom mot meg på et sett den andre gangen, som radial blur i Photoshop. Jeg trodde også jeg havna i en time loop, men det var Robert som sa det samme med 10min intervall, og jeg som glemte om det sto XX:4X eller XX:5X på klokka.

Turen starta med jeg og Lauritz røyka en halv joint sammen, så blanda vi ut 100mg 2C-B i 1L vann. Jeg og Lauritz skulle ta 20 mg hver, og Rune inntok 25 mg, mao. 2,0 dl på meg og Lauritz, og 2,5 dl på Rune. Vi hadde tripsitter med i form av Arne, som aldri har tura før av medisinske årsaker, men hadde lest seg opp, sett en del på YouTube osv for å få en feeling på hva som kom til å skje. Vi drakk glassene på kjøkkenet klokka 23:15, og gikk ut i stua, hvor vi satte oss i stoler og sofa ved TVen, i påvente av noe vi ikke hadde anelse om hva var.

Spenningen lå helt klart i rommet, og etter 25 minutter merker jeg at jeg blir klam i hendene, og at ting går litt sakte i hodet. En svak kvalme kommer snikende etter 30 minutter, denne skulle plage meg gjennom hele kvelden i form av en ukjent følelse i kroppen som jeg ikke skjønte hva var under turen, men body load er vel ordet jeg vil bruke i etterkant. Jeg hadde ikke spist på 6 timer (som normalt sett anbefales), så en kombinasjon av kvalme, turemage og det å være sulten satte nok merket sitt på min opplevelse. Få minutter senere merket jeg at teksten på skjermen på e-sigaretten var uklar, samme på mobilen. Vi begynte å se på 2C-B-videoen til DrugsLab med Nellie, kanskje mest av alt for å vise oss selv at dette blir gøy. Det vi først merka som var en skikkelig hallusinasjon var at grønt lys på TVen var rosa for meg og Rune. Alt annet var helt klart i cirka 5 minutter, så begynte jeg å få svake tracers. Dette er det siste jeg skrev på mobilen min i notisblokk-appen. Rune kom seg til T+90 min, når Lauritz rapporterte at gulvet i gangen vibrerte.
Så smalt det godt! Taket, som er hvitmalt fake tre, der du ser teksturen i “treet” skikkelig godt, og kontrasten i taket var helt sinnsyk. Samtidig som kontrasten lå og variererte/pulserte, så bevegde linjene i treet seg. Lyset i stua varierte i farge og styrke. Det faktum at halvparten var LED-spots, og halvparten halogen gjorde nok en del her også. Fargene varierte som om man hadde en rund skive fra en gobo-projektor framfor øynene og roterte denne rundt. Grunnet min flotte mage, så måtte jeg på toalettet, da jeg trodde jeg hadde driti meg ut. Det var såklart ikke faktum, jeg ble sittende og se på flisene på toalettet puste, linjene i flisene flytta seg som små, svarte slanger.

Selv etter å ha vært på toalettet, så var body loaden helt klart der, og magen var enda rar. Dette ble et fokuspunkt for meg gjennom turen, og det ødela helt klart en del for meg. Euforia følte jeg lite av, og følelsen av å ha driti meg ut var der hele tida. Den følelsen må jeg finne en løsning på til neste tur, helt klart, for det har jeg kjent i etterkant på både 12 mg og på nexus flip med 120+80 mg MDMA og 9 mg 2C-B.

Lauritz ville prøve å hive seg i boblebadet uten bobler, og gjorde dette. Han var oppi ganske lenge, uten at jeg kan si jeg har en følelse på hvor lenge, kanskje 10-20 minutter. Rune og jeg var også oppi, men jeg syntes det var kaldt til den grad at jeg var oppi i kanskje 5-10 minutter, før jeg kom meg opp og ut. Jeg skulle skifte til badeshorts mens Lauritz sto på baderommet med meg, jeg ba han snu seg, og jeg hadde så mye tracers fra penis at jeg visste ikke om den var i shortsen eller om den hang ut gjennom borrelåsen. Mens jeg var i boblebadet hadde jeg en glowstick, og jeg lå og så på denne nært, og de mørke og lyse feltene så ut som et lite univers inni der, det var nok her brorparten av tiden i boblebadet gikk for min del. Å gå ut av et boblebad på 2C-B er en komplisert oppgave, gulvet var ikke i ro, matta var ikke i ro, boblebadet var ikke i ro, og det var ikke jeg heller. Jeg titta litt på kølla mi og tenkte “Det er jo et jævlig seksuelt stoff”, men tanken om å gjøre noe som helst ble for avansert. Jeg klarte å komme meg til døra, slo på lyset, skifta til bukse (kommando), da bokseren var sølt vann på, og badeshortsen såklart var våt, og den tørre bokseren var nede i stua. Igjen hadde jeg syke tracers fra lillemann at jeg var redd for å sett han fast i smekken på buksa, men det gikk fint til slutt!

Jeg gikk ned i stua igjen, og satte meg i sofaen for å kike litt på TVen, der YouTube blasta musikkvideoer. Tove Lo sin Stay High (Habits Remix) gikk ofte, og da vi ikke brukte spilleliste, så gikk noen få sanger på repeat. Som oftest foreslo noen en annen sang som var blant de som gikk på auto, dermed så kom vi oss aldri vekk fra den korte lista som ble. Tove Lo var helt sykt, ansiktene til Tove og han hu rota med smelta sammen, ansiktet hennes ble firkanta når hun våkner i senga. Rune observerte at man kan faktisk se ganske klart, det ble liksom klarere og klarere, helt til man tenkte over at “Oi, jeg ser jo klart nå”, så smalt det igjen, og alt morpha, smelta, bevegde seg og bytta farge.

Lauritz gikk opp med BT-høyttaleren min, og la seg i senga si. Han fikk skikkelig noia når han lå der, og kom fort ned igjen. Rune gikk også opp en tur senere med AirPodsa i øra, og jeg gikk sammen med ham opp, og satte meg i loftstua. Det varte nøyaktig 1 minutt, før jeg glemte helt av at jeg skulle sitte der i tilfelle det skjedde noe, og jeg gikk ned i stua for å ta Runes lenestol. 5 minutter senere kommer Rune ned, og sier han fikk nesten panikk når han begynte å tenke på The Nun, han gikk så ut soveromsdøra, og så at jeg var borte. Dette var jo uheldig gjort av meg, men samtidig, jeg var jo tura som faen selv.

Igjen gikk turen på dass, for igjen trodde jeg at jeg hadde driti meg ut. Denne gang snakka jeg med Robert, broren hans, broren min Odd, og en felles kompis av alle oss på Snapchat i ei gruppe vi har. Jeg glemte helt av hvordan jeg presser, både for å pisse og drite, men kom raskt tilbake til virkeligheten. Dette toalettet er et veldig lite rom, åpner du døra ser du rett på toalettet 1 meter inn, og før dette på høyrehånda er vasken. Under vasken er det en hylle. Når jeg skulle legge fra meg mobilen der for å, vel, tørke, så trodde jeg at hylla var vinkla slik at mobilen kom til å skli ned. Jeg ble ekstremt fascinert over hvordan den ikke skle, før jeg kom på at det er jo ei helt normal hylle, den er helt rettvinkla mot veggen.

Da Lauritz har en hund, så ble jeg stressa av denne også. Jeg ble lei av maset en gang, jeg følte sultfølelsen, som jeg nå trodde det var, var nok å tenke på, og slapp ham ut. Midt på natta bestemte bikkja seg for å bjeffe på noe, ser spøkelser som man sier. Det betød at jeg måtte ut bakdøra fra vaskerommet og i hundegården. Turen bort fra døra til der bikkja sto varte ikke lenge, og føltes ikke slik, men det så så jævlig langt ut. Det var nok rundt 0 grader, men ut i t-skjorta var jeg hverken varm eller kald, jeg bare var der. Det er slike følelser som er plent umulig å forklare til noen som aldri har rørt psykadelika. Iblant veksla det mellom dette, det å være varm, og det å være kald, som om jeg hadde feber, med det rare mellomsteget der jeg var temperert til miljøet jeg var i.

Jeg prøvde å spise salaten min et par ganger, dette er den typen man får ferdig på butikk, der man blander ost og skinke inn selv. Gaffelen var lang, den var kort, den var bred, boksen likeså. Jeg klarte sjeldent å få mer enn et par salatblader og litt skinke på gaffelen. Det smakte helt greit, men frustrasjonen over å ikke klare å få noe på gaffelen ble for stor, og jeg ga opp. Først helt på tampen klarte jeg å fortære hele.

Rundt klokka 4-5 hadde ting roa seg kraftig ned, og vi gikk en tur, og snakka litt om det vi hadde opplevd. Jeg var enda usikker på om det var hallusinasjoner, eller om jeg faktisk så fjellene, for det var midt på natta i desember, men lyset var helt merkelig den kvelden. Lauritz bekrefta det jeg trodde, at han forventa MDMA med visuals. Han var IKKE gira på 2C-B igjen. Det var egentlig ikke jeg heller, å gå i 5-6 timer og tro at du har driti deg ut, mens du ikke vet om du er sulten, kvalm, har mageknip, må pisse eller må drite, det var ikke gøy. Jeg kjente at hodet var veldig ute enda, følte meg spaca. Jeg tror nok at den halve jointen i starten var en grunn til dette. Vi røykte resten på turen, uten at det gjorde noe utslag.

Når vi kom tilbake til huset, så kom bruttern Odd, Espen og Ole. Odd hadde tatt et par pils bare, og ville ha 2C-B, mens Espen var litt i farta, og Ole var ganske så kanakas. Vi hadde ferdig blanda, så han fikk 15 mg, så lenge vi slapp å tenke på ham, slitne som vi var. De gikk derfor til Espen sammen, mens jeg, Lauritz, Rune og Arne skulle bli igjen. Så fant jeg ut at jeg ville være klar og se hvordan Odd faktisk så ut når han var tura, hvordan vi hadde sett ut. Når Espen bryter fra seg at han er skyldig meg en joint, så er jeg lett å be.

Espen bodde bare 5-6 minutt unna til fots, vi kom fram, jeg fikk i meg et halvt rundstykke, og vi røyka en feit en på verandaen. Nå starter 2C-Ben å kicke for Odd, og han gir mindre og mindre mening. Jeg følte ikke at jeg var så ute når jeg tura, og avskriver det til røyken. Jeg spiser et halvt rundstykke til, skyller ned med en øl. Vi sitter og prater, viser Odd litt bilder fra når han og Espen var på Roskilde, som han loker fryktelig med. Jeg tror igjen jeg har driti meg ut, og sitter med denne følelsen ei stund før jeg går på do. Denne gangen kjente jeg også fislukt eller liknende, TRODDE jeg i alle fall, og ble dermed mer overbevist. Ute fra toalettet igjen sier jeg til Espen at jeg er veldig spaca, og røyker jeg mer nå, så blir jeg å kunne svare Odd på alt det rare han sier. Jeg hadde aldri forstått hva å være spaca betydde før nå. Hodet kjentes tomt ut, som hver tanke fikk et ekko i hodet, som slo tilbake etter ei stund igjen.

Vi røyka en feit joint til, og når vi kommer inn legger jeg og Odd oss i sofaen, med hodene på samme pute i hjørnet av sofaen. Jeg fikk helt rett, jeg svarte Odd på veldig mye rare greier, setninger som “Tiden er relativ fordi jorden er rund”, “Du kan ikke sykle opp ned med pedaler”. Ting som gir null mening for meg idag, og egentlig ikke ga så mye mening da heller, så mye som det FØLTES som om det ga mening. Her begynner det å gå litt nedover for meg. Jeg får en tankeloop der jeg får for meg at jeg burde vært nede nå, men ettersom røyken sparka 2C-Ben rett tilbake, så er jeg jo i full tur igjen. Jeg får for meg at jeg kommer til å være slik for alltid, så kommer jeg på at jeg har tatt 2C-B. Loopen fortsetter med at jeg trodde/frykta at jeg var gal, type schizofren eller liknende, så slår det meg at jeg er i en TV-serie om hobbynarkomane, det er jo det jeg ser rundt meg, et morsomt øyeblikk får meg til å koble at det er en komedie, såklart. Så kommer jeg på at jeg har tatt 2C-B igjen, glemmer at jeg er ekte, tror at alt blir som det var der og da, rundt og rundt snurrer disse tankene.

De gir seg etter ei stund, og vi røyker opp resten, klokka er nå rundt 8-9, og vi ser på soloppgangen mens vi røyker. Når vi kommer inn igjen, så setter jeg meg i lenestolen, og bare sitter der. Først nå fikk jeg skikkelig geometri. Den besto av likesidete trekanter som dekker alt, men det er gjennomsiktig, så fremst jeg ikke lukker øynene, da er det mørkere farger, fortsatt vekslende som lyset var tidligere i turen. Espen kommer inn litt etter meg, og gir meg et pledd. Samtidig tenker jeg “Jaja, kanskje jeg er gal da”. Akkurat da kjente jeg euforien komme, og trekantene blir intense. Jeg sitter her ei god stund og nyter geometrien og euforien, før jeg flytter meg på sofaen, og sovner av.

Jeg våkna etter 4 timer, følte meg litt spaca, og ville ikke røre meg, ikke gjøre noe som helst, helt til jeg gikk ut døra. For en HERLIG følelse det var å være ute, å gå. For en afterglow! Når jeg kom tilbake til Lauritz, som lå og sov, så ringte Rune og jeg inn ei pizzabestilling fra Peppes. Ingenting frista meg, ingenting hørtes godt ut. Helt til jeg spiste pizzaen. Å hellige gud, for en pizza!

Del 2 under! For mange tegn