Stress ned og ta deg en brus, du har såvidt begynt. Da jeg ankom mitt andre behandlingsopphold tok det hele første uka før jeg i det hele tatt deltok på min første gruppesamling på undervisning- og arbeidsrommet. Har du satt deg inn på forhånd hva 12-trinns modellen faktisk inneholder og hvilke metoder som er foretrukket? Også er du helt sikker på at behandlingsstedet følger 12-trinnsmodellen eller er den basert på/bygget videre på ifra 12-trinnsmodellen? Der vil jeg ut ifra mine erfaringer mene at det kan være veldig store sprik i metoder. Og sånn uansett, la det gå litt mer tid enn ei uke før du begynner å etterlyse manglende behandlingsopplegg. Husk at 12-trinn ikke utelukkende er som det typisk filmatiserte møtet hos din lokale Anonyme Alkoholikere-gruppe. Derom du ikke har gjort det på forhånd, sett deg ned og lær og ikke minst forsøk å forstå modellen. Slik kan du enklere begrunne eventuell fremtidig kritikk for manglende metoder fra 12-trinnsmodellen.


Også med maten. Under slike opphold laget jeg vanligvis mat gjennomsnittlig 2 dager i uka, kun middag. Jeg har aldri ansett meg selv som noe selvhøytidelig og enda mindre selvtillit har jeg hatt i forhold til mat. Ikke misforstå, jeg kan lage bedre enn karbonade på brødskiva. Men jeg visste ikke helt hvor god jeg var før jeg fikk lov å være egen sjef - med ti-tjue ganger flere og mer spennende ingredienser enn hva jeg selv hadde levd på. Men dette er viktig, det kommer du til å forstå om flere rutinemessige aktiviteter på huset: Om aktiviteten du holder på med er gøy, la den være det! Ikke ta for mye ansvar i begynnelsen, da får du ofte raskere negative følelser rundt rutinen. Så uansett hvor gøy det er - begrens hvor mye ansvar du vil påta deg i starten. Husk det bare er gått ei uke, og det er helt normalt å være litt ovenpå dersom man evner å senke skuldrene og liker beboergruppa. Så ikke for å ødelegge gleden din helt, vær klar over at det faktisk kommer til å være ganske slitsomme perioder også. Livet er ikke bare en lek, men også en dans på roser.


Og til slutt; ikke legg alt for mye fokus over til noen andre. Tiden en skal lære seg å takle å være rusfri må du være tilstede i. Du må konsekvent tenke over dine egne handlingsmønster, tankemønster og hvilke følelser du reagerer med. Mye av det vi gjør, selv i edru tilstand, kan kategoriseres som rus-atferd. Vi selv tenker sjeldent over våre egne måter å handle på, så det er også viktig å være real nok til å kunne lytte til andres opplevelser av deg. Det betyr ikke at du må være enig, eller må endre atferden slik andre ønsker den skal være, men en av de kjipeste typene å bo så tett oppi over såpass lang tid, det er de som stenger ute all form for konstruktiv tilbakemelding så lengde det ikke er ei positiv tilbakemelding. Vær så snill, for de som må bo sammen med deg, lytt til tilbakemeldinger du får ifra andre beboere.

Tilbake til hva jeg påbegynte å skulle skrive i forrige avsnitt, men klarte å spore av i løpet av tre setninger. Anyroads; uansett hvor fristende det er å involvere seg - om så bare bittelitt flørt som en liten trøst, (for å indirekte heve seg selv over og føle seg bedre enn ekskjæresten) hold fingrene av fatet. Nå driter du i eget reir mann. Fokus, fokus, fokus. Nå er det din tid. Det er du som skal bli rusfri, det er ditt liv som skal reddes. Det er dine utfordringer som må løses opp i, det er ditt hode som skal gå gjennom ei markant forandring i tilfriskning. Husk på det, det er deg selv du skal redde - ingen andre kommer til å gjøre det for deg. Og sist men ikke minst, du kan ikke reparere andre sine liv eller løse andre sine problemer. Når alt kommer til alt, har folk mer enn nok med sitt eget. Flørting kan du vente med til du har kommet inn i "the zone" og vært der ganske lenge.


Om du evner å ruse bort interessen for en kjærest, tror du ikke at du klarer å bli så innsnevret på kjærlighet at du nærmest glemmer at du skulle bli rusfri?