Tja... det er vel ikke helt svart hvitt. Jeg kan i alle fall kjenne meg igjen i at jeg gjør noe fordi jeg vil det og velger å drite i hva andre mener om det, samtidig som jeg ikke er immun mot stygge kommentarer likevel. Når jeg for eksempel ammer en baby offentlig så er ikke det en protest i det hele tatt, og jeg mener oppriktig at det er deres problem om noen lar seg irritere av det. Likevel ville jeg nok synes det var ubehagelig å få ekle kommentarer fra fremmede. Det har jeg forøvrig aldri fått, må jeg legge til.

Det kan godt hende det er det, men jeg er ikke helt med på at det må være det. Det at hun ikke gir faen i seksuelle tilrop betyr ikke at hun gjør det for å protestere. Hun går selvsagt til media for å protestere. I amme-eksempelet mitt, hadde jeg blitt kastet ut av en offentlig strand for å amme hadde jeg kanskje gått til media i protest. Det er ikke dermed sagt at ammingen var en protest. Det er et mer ekstremt eksempel, men lik logikk.

Dette er jeg forsåvidt enig i.

Klart det. Men det er vel en grense for hvor mye man skal forventes å tilpasse seg, er det ikke? Det er ikke sikkert den går akkurat her, men på et eller annet tidspunkt må man slutte å si at "hun provoserte det frem", "hun ber om det", "hun burde vite hva som skjer når man gjør sånn".


Jeg synes kanskje det går an å diskutere litt mer nyansert enn det. Det jeg spør om i innlegget du siterer er hvorfor det er så provoserende, og om det egentlig handler om noe annet enn seksualitet. Det er noe jeg oppriktig har lurt mye på. Uavhengig av hva akkurat denne kvinnens motiv for å gå toppløs var.