Jeg opplever ofte neserynk når jeg tar opp dette i offentlige debatter. En dag blir jeg også like artikulert som enkeltpersoner her i tråden. Da blir forhåpentligvis de rynkete nesene rettet ut.

Jeg bor litt nord i landet. Her har vi høy selvmordsstatestikk. Jeg har jobbet en del kveld i mitt liv. Det har ført til at i sene nattetimer jeg har kjørt over en 'populær' bro for de som sliter litt ekstra. Dette har ført til intet mindre enn 4 telefoner til nødetater pga folk som står klar til og hoppe. Dette setter alltid en støkk i meg. Jeg tenker, at dersom det hadde vært aksept for eutanasi, så ville disse stakkars individene kanskje tatt kontakt den veien, og deretter fått hjelp. Enten den ene eller den andre veien. Vi hadde iallefall sluppet og plukke dem opp fra havet.