Sitat av
Anonym bruker
Skal helt ærlig si jeg kjenner meg igjen i alt det du skriver. Har fundert en del på dette selv, men har ikke kommet så langt enda hehe.
Merket at jeg startet å tenke anderledes på ting når jeg var 19, da jeg bare trakk meg mer og mer unna andre, å begynte å føle på at ingenting i verden egentlig gir mening.
Er 24 nå og sånn min oppførsel har utartet seg, så vil jeg helt ærlig kalle meg selv en psykopat.
Man lyver til andre for å virker bedre enn man er, eller for å ikke tape ansikt, man gjør mange lit "shady" ting bare fordi man vil komme seg ut av en lei situasjon.
Det eneste som plager meg med å ha det sånn er at jeg lyver til de jeg er glad i, noe jeg ikke ønsker å gjøre, men er ikke så lett når jeg ikke eier impulskontroll. Bortsett fra dette så har jeg lært meg å leve med at det er sånn jeg er, så da er det bare å leve noen år til, så er man ferdig.
Må legge til at jeg har tatt LSD, sopp osv, Etter en sopp tur f.eks så føler jeg at det er bedre i 1 ukes tid, så er det på'n igjen med å føle at ingenting gir mening.
Er typ samme alder og gjør akkurat samme. Lyver så mye at jeg har begynt å være usikker på hva som er sant til tider. Kan jo ikke bli tatt i å lyve, da blir det bare vanskeligere i fremtiden, så kontroll må man ha.
Er løgner som er veldig nærme sannheten, for å holde ansikt. Små ting her og der som gjør at jeg føler jeg serverer en versjon av meg selv som folk ser opp til. Er nå innlagt og selv det vet nesten ingen. Er på besøk hos slektninger jeg. Tror ikke det er psykopati for min del da jeg er veldig snill, selv om det ofte er for å unngå konflikt eller for å legge opp til tjenester eller goder. Er en god lytter. Stjeler litt her og der og begår småkriminalitet så lenge jeg ikke blir tatt eller andre blir skadet eller vil lide som følge. Interessant å reflektere selv samt se hva andre opplever, kan kjenne meg igjen i noe, mens mye er helt fjernt for meg.