Jeg har tidligere utviklet et avansert system som jeg har lagt på is da jeg er avhengig av at teknologien kommer seg noen skritt videre i den retningen den allerede er på vei, for å løse et hinder. Med andre ord vil jeg ikke jobbe mer med denne på 2-3 år, kanskje aldri om det nye prosjektet går i boks.

Grunnet kvaliteten i arbeidet jeg hadde gjort med dette (ikke selvskryt, bare for å for å fortelle som det er), kom jeg i kontakt med en godt voksen, svært ressurssterk investor med bred erfaring innen det meste.

Lang historie kort; han pitchet meg en idé han hadde liggende som må utvikles, og tenkte jeg var riktig mann for jobben. Foreløpig har vi kun snakket på telefon og mail og er svært tidlig i prosessen. Så langt har jeg hatt brainstorming og funnet behovene og løsningene i ideen. Har fått det på papir og venter på at han tar kontakt for å diskutere videre.

Jeg skal selvfølgelig ta opp dette med han selv, men tenker det er greit med meninger fra utenforstående, intelligente freaks. Hva er mest naturlig; at jeg jobber med ideen på egen hånd, hvor han blir ren investor, eller at han ansetter meg for å utvikle det som tross alt er hans idé. På telefon har han sagt at jeg vil stå på eiersiden. Dette blir min fulltidsjobb, og da er det fordelaktig for meg å være ansatt med fast lønn og andre goder. Og ja, jeg vet at gründere normalt sett lever på knekkebrød med gjeld opp i øra under oppstartsfasen, men det her er jo en spesiell situasjon.

Uten å avsløre noe kan jeg si at det dreier seg om å utvikle noe som skal konkurrere med et selskap med flere hundre millioner i lomma, så det er ikke småtteri heller.

Hva mener dere kloke? Bør jeg gå etter ansettelse eller er det andre alternativet naturlig?

Beklager dårlig innlegg, er på farta og skriver på telefon.