Jeg har jobbet et halvt år på psykose-post innen psykatrien. Så og si alle pasienter som var på tvangsmedisinering der jeg jobbet klaget til kontrollkommisjonen. Dette er en fin ordning i og med at pasienten får følelsen av å bli hørt. I mitt halvår i full jobb opplevd jeg dog ikke en eneste gang at kontrollkommisjonen gav medhold til noen pasienter angående tvangsmedisinering (Selv om det skjer en sjelden gang). Denne ordningen er med andre ord ikke noen døråpner for dem som mener man blir feilaktig tvangsmedisinert (noe alle som blir tvangsmedisinert selvsagt mener (derav tvang)). Medisiner blir tvunget i den psykotiske okke som.

Det er interresante er at du hevder det er selvsagt at det blir fattet vedtak om tvangsmedisinering om man ikke vil ha antipsykotisk medisin. Hvorfor er dette selvsagt? Det er ikke selvsagt ved noen andre sykdommer - hvorfor så selvsagt for en med psykose? De antipsykotiske medisinene har også svært kjipe bivirkninger - man blir altså prakket på en pakke med kjipe bivirkninger. Hva er selvsagt med dette?

Burde det ikke være et alternativ?

I dagens psykatri er det ikke lov å la en psykose få spille seg ut av seg selv. Man er tvunget til å bruke antipsykotika.

Antipsykotiske medisiner helbreder ofte heller ikke - men undertrykker psykosen. Slutter man med antipsykotisk medisin blomstrer psykosen opp med lengre varighet og sterkere enn før.

Den som blir påtvunget medisin slutter som regel med denne umiddelbart etter at tvangsvedtaket blir opphevet (grunnet bivirkninger) - dette fører ofte og nærmest som regel til en ny psykose.. Også har man det gående. En ny svingdør pasient som aldri blir helbredet (noe mange norske psykiatere virker å ha slått seg greit til ro med)