Greit, da skyter jeg min teori. Hva om menneskene er en slags "sykdom" for en planet, nå skal den dø. Når menneskene begynner å formere seg og bosette seg vil det føre til enorm forurensing som ødelegger planeten etter en viss tid.

Eller, at livet på jorden kun er en ventetid for å dø, så kommer man til ett helvete/himmel hvor du også skal "dø", du er der så så lenge og det vet du, akkurat som man merker man blir gammel og snart skal dø, som menneske.

Da har det vel ikkenoe å si hvorfor vi er her og hvordan det går med planeten, hvordan vi tar vare på miljøet, ettersom alle dør uansett og vi skal videre?

Vi har jo per dags dato tatt over omtrent alt på jorda, alt er jo dominert av mennesker, utenom i de villeste jungelene, der har vi lite kontroll. Man kan jo også se på skogen som dyreriket, altså dyrenes "byer". Alt som er man-made, som asfalt, hus, gelendere, veier (går vel under asfalt egentlig) er vår dominans, mens alt grønt vi ser, der kryr det av dyreliv i alle slags former og organismer, så små at det blotte øye ikke kan se det en gang.

Det blir ganske umulig å svare på spørsmålene dine men her er ihvertfall litt av det som surrer oppi huet mitt til tider som absurde og abstrakte teorier om hva som egentlig forgår her i verden..

EDIT: er ikke mennesker egentlig nomader? Var det ikke slik vi overlevde i starten? Dro rundt i en flokk, slo oss ned, jaktet og fisket til det var tomt for mat og resurser, for å så dra videre til ett mer "fruktbart" sted?

Nå som vi får alt vi trenger hvor som helst er det mye lettere å bo på en plass og være der hele livet, noe jeg syns er kjipt og urimelig i den forstand at vi egentlig er ment til å reise rundt og utforske verden. Hvertfall føler jeg ett sug etter dette.. Men uansett nå som vi bor på ett sted forurenser vi og påvirker omtrent ALT rundt oss med bygninger og strukturer vi har satt opp for å gjøre hverdagen lettere.

Begynner å merke at jeg ikke har sovet.