USA er selvsagt involvert i krigen - de støtter jo ukrainerne! Det er ikke noe iboende galt i det, på samme måte som det ikke er noe iboende galt i at USA støtter og trener kurderne.

Er man skeptisk til amerikansk utenrikspolitikk, kan dette gjøre en skeptisk til ukrainernes eller kurdernes frihetskamp fordi denne samtidig kan ses på som fremmende USAs interesser.

Det samme er tilfellet hvis f.eks. Kina eller Russland - eller Israel - støtter en part i en konflikt, og det er et vanskelig spørsmål som mange legger seg på helt forskjellig side av. Skal man, og er man tilbøyelig til å forholde seg til et større stormaktpolitisk nivå, eller er de små statenes og nasjonenes interesser og retter det viktigste?

De fleste analyser forholder seg nødvendigvis til begge nivåene -- og til dette kommer naturligvis sympatier og andre interesser -- f.eks. våre som liberale demokratier med et negativt syn på autokratiske regimer som Russland. Mange land utenfor Vesten er for eksempel mindre ivrige etter å bli med på alle sanksjonene mot Russland når det kommer i konflikt med deres handelsinteresser, fordi det er lengre unna og rett og slett ikke så sjokkerende for dem som for oss, som har Russland som nabo og er medlem av NATO, og i mange tilfeller ikke har et like positivt syn på Vesten og USA. “Det er ikke vår konflikt”, det samme vi gjerne tenker om konflikter langt unna — selv om de naturligvis stemmer for resolusjoner som fordømmer overfall på suverene stater, som det er i alle små og middelstore staters interesse å gjøre.

Ukrainerne har ihvertfall min udelte sympati, og jeg håper krigen opphører så snart som mulig for deres del. Men det ser dessverre på mange måter mørkt ut, ettersom det for Russland dreier seg om avgjørende sikkerhetspolitiske hensyn (helt konkret: f.eks. marinebasen i Sevastopol), og for Europa og Vesten å se en uakseptabel og folkerettsstridig angrepskrig i deres midte og frykten for et aggressivt og ekspansivt Russland. Spørsmålet blir kanskje hvilket av de to interessene som i siste ende viser seg sterkest.

Slike sikkerhetspolitiske spørsmål og røde linjer er for øvrig ikke noe unormalt. F.eks. er det noe som heter Monroe-doktrinen (kan man se for seg Russland ville innlemme Mexico eller Kanada i en militærallianse uten at USA hadde reagert?), og USA reagerte skarpt da Salomonøyene luftet intensjonen om å inngå en sikkerhetsavtale med Kina -- og utelukket faktisk ikke en militær respons.

Forresten har trådstarter helt rett i at Russland og Ukraina arbeidet på en 15-punkts fredsplan i mars, og at USA like etter erklærte at de ville sende nye $800 millioner i militær støtte, om det så hadde noe å si for Zelensky eller ikke.