View Single Post
Dette er en krysspost fra et innlegg i meskalin/kaktus tråden, håper ikke dette bryter med reglene.

Setting: Hovefestivalen på torsdagen
Stoffer: Meskalin, Cannabis og alkohol.
Bare jeg som var på meskalin
Alder: 19
Høyde: 189cm
Vekt: 75-80kg(varierer veldig fra uke til uke)
Kjønn: Mann
Tidligere erfaringer med rusmidler(i kronologisk rekkefølge): Alkohol, cannabis, fleinsopp, LSD, meskalin, DMT, syntetisk psilocin, MDMA, 2C-B.

Meskalin er fantastisk på konsert! Heiv i meg 450mg på Hovefestivalen før jeg gikk for å se Real Estate. Etter Real Estate begynte ting å skje, så 10 minutter av Dropkick Murphys, før jeg gikk tilbake til campen for å drikke mer.

Der finner jeg 2-3 kompiser som varmer opp til Snoop Dogg med joints. Sammen med dem er en jente fra nabocampen som ble tiltrukket av lukten. Jeg sitter der på opptur(oppturen på meskalin er ganske lang), og røyker med dem. Bytter bort en dose MDMA mot den siste jointen og blir fin i formen.

Det som var litt rart var følelsen jeg hadde mens vi satt der. Følte det var kaos/unntakstilstander, som at alle(bortsett fra oss) skyndte seg for å få med seg Snoop. Vi sitter der og snakker, og han ene kompisen min(la oss kalle ham J) sier til han andre(T) at han bryr seg for mye om enkle ting(krangling blant venner, kjærester, sladder og rykter), mens han egentlig burde tenke på universets mysterier, etc. Da J sier: "De har tilogmed påvist at små partikler har bevissthet. De satt et kamera i LHC, og partiklene reagerte annerledes når kameraet var der enn ikke", går det et lys opp for meg. J fortsetter å analysere T, og sier at han har en veldig maskulin holdning, samt toneleie. Dette er veldig kult og oppservere(kroppsspråket, holdningen, etc).

Vi stikker videre til Snoop Dogg og må gjennom en jævlig lang kø + sikkerhetssjekk. Kommer oss trygt gjennom og går/småløper for å få med oss Snoop. Vel inne på konserten er lukten av Marihuana over oss. Snoop står knallrød i øya og rapper. Konserten var så som så(blanding av Katy Perry - California Girls, og gullkorn/klassikere som What's My Name, Drop it like its hot, etc).

Meg og T må på do for og pisse, og noiaen slår innover meg, har vanligvis ikke problemer med å pisse på urinaler, men akkuratt nå føler jeg et sykt forventingspress(om man kan kalle det det), og får ikke ut noe. T er ferdig, og jeg ser han begynner å bli utålmodig. "Fortsett uten meg, jeg finner dere nok igjen!" sier jeg. Han stikker fra meg og jeg er alene. Prøver å lokalisere de andre, men til liten nytte. Her begynner jeg så smått og bæde. Jeg må på do, jeg finner ikke vennene mine, mange fulle og bråkete folk overalt: STRESS!

Jeg går mot doene som er nærmest teltscenen, og nede fra teltscenen hører jeg fantastisk, nydelig musikk. Det frister å gå ned dit, men jeg må på do først! Finner et ledig avlukke, og setter meg ned for å få ut både gult og brunt. Mens jeg sitter der, på denne skitne, stinkene festivaldoen øker angsten min. Jeg føler meg skitten, som et ekkelt dyr som sitter her og driter. Det føles som om veggene presses rundt meg. Jeg kjemper alt jeg kan for å presse ut den siste kabelen. Jeg griper etter dopapiret(som heldigvis - takk gud - er der), og tørker meg. FAEN! Jeg blir jo aldri tørr i baken. Etter noe som virker som en evighet har jeg endelig tørket alt. Jeg åpner doen og løper derifra som om det skulle ha vært fødestedet for Antikrist. Jeg spurter ned mot teltscenen hvor jeg har hørt nydelig musikk under hele dobesøket.

Jeg setter meg først ned litt i bakgrunnen, og bak folkemengden. Sånn for å samle tankene. Jeg legger meg nedpå, men kommer ann på at om jeg ligger slik på en konsert kan det fort hende at en vakt kan komme bort til meg for å høre om jeg har det bra, dette frister lite, og jeg setter meg opp i sittende stilling igjen. Sakte men sikkert trekker disse nydelige, små-psykedeliske tonene meg mot folkemengden. Før jeg er klar over hva som skjer står jeg helt forran sammen med to blod-fans av bandet. Vi hopper. Vi skriker. Vi danser. Meg med det største turegliset jeg kan huske å ha hatt(på linje med første gang på MDMA), de med hjemmesnekra fan-tskjorter. Jeg storkoser meg. Har det rett og slett fantastisk. Dette er ren eufori. Pur lykke. Konserten avsluttes og jeg blir nesten litt trist. Helt til jeg kommer på noe...

Maya Jane Coles spiller på Flekken! Åh, flekken i mitt hjerte. Jeg var på flekken dagen før, da med 2C-B dansende rundt i mine blodårer. Jeg hadde det da fantastisk med Todd Terje bak miksebordet. og jeg møtte også to typer som hadde inntatt MDMA her dagen før, og endte opp på et nachspiel med en gjeng bestående av utrolig kule, alternative mennesker(blitzere + noen folk fra Steinerskolen). En av disse(la oss kalle ham S), var der idag også. For en herlig type. Første gang jeg møtte ham på dansegulvet var dagen før. Da var han ikledd en herlig grønn blazer, sorte skinny-jeans og solbriller. Idag var antrekket 80-talls grilldress. Men han var umulig å ikke kjenne igjen der han stod og danset for seg selv ved høytaleren. Det lange blonde håret og skjegget, den litt rødmussede huden. Det var S, liten tvil om det. Jeg smilte fornøyelig ved vår gjenforening, og ga ham en god varm klem. Fantastisk. Jeg danset hele natten, og storkoste meg. Gliste fra øre til øre. Danset med vilt fremmede. Endte opp i en stor ring hvor vi på tur gikk i midten av ringen og viste frem våre kuleste moves. Alt dette med vilt fremmede. Folkene som stod bak Maya Jane Coles(folk fra oslo club cast, og andre backstage folk) stod og ga med thumbs-up og smilte til meg. Jeg småflørtet til og med med hun ene. De tok bilder/film av meg også tror jeg. Jeg fikk høre fra folk at jeg hadde peil på dansing. At jeg utstrålte en enorm danseglede. Til og med journalisten fra dagbladet sa til meg at jeg var helt rå! Fy faen, best night of my life. På slutten håndhilste jeg på alle som hadde stått i DJ boothen, inkludert Maya Jane Coles. Jeg danset fra 23:30 - 03:00, og det hele virket som en halvtime. Jeg endte opp på Nachspiel med stort sett de samme kule folka fra sist kveld.

Konklusjon: Meskalin på festival/fest/konsert/nattklubb: FUCK YES