Enda en dag, enda et nederlag.

NAV bestemte seg for å stoppe alle utbetalinger uten forvarsel inntil jeg får sendt de min skattemelding. Jeg brukte opp de siste pengene jeg hadde for denne uken på å leie 2 filmer og kjøpe en pizza i går, for jeg har blitt lovet at pengene skal komme til faste tider. Jeg sliter med å gjøre helt grunnleggende ting, og det å skulle passe på at NAV ikke glemmer å sende de pengene hver eneste uke (noe jeg egentlig har blitt LOVET skal skje til faste tider.) tærer nok på psyken til vanlig. Nå har jeg mistet den siste tilliten til de Jeg hadde igjen. Ikke nok med det, i samme samtale hvor jeg får beskjed om at "nå stopper vi alle utbetalinger fram til skattemelding er blitt sendt inn" spør de om det går bra? Tja, det begynte å snu til at jeg er forsiktig positiv igjen, men det er jeg ikke naiv nok til å tro en gang til.

Denne situasjonen kjennes ut på kroppen som jeg er tilbake til hvor jeg var for et par måneder siden. Å skulle motstå min egen psyke som hele tiden hvisker "Kom igjen, gjør det slutt så slipper du å forholde deg til dette" til meg selv, det vet jeg ikke om jeg klarer veldig mye lenger. 3 skritt fram, 10 tilbake!