Nå kom jeg meg jo aldri lenger enn til venterommet, så kan jo godt hende det kanskje var 2 grupper som startet i noenlunde samme tidsperiode. Det kan jeg jo ikke vite når jeg aldri kom meg lenger. For meg så spiller det egentlig veldig liten rolle hva som var årsaken. Det der var som en sardinboks. Gi hvertfall folk en real sjanse da i det minste?

Aldri hatt så panikk i hele mitt liv. Samtidig var den behandleren jeg gikk til såpass pressende, virket ikke helt som at han forstod det jeg satt og fortalte. Når en blir møtt med så lite forståelse når en sitter der å bretter seg ut... Møtte aldri på en ny time hos han.

Gikk hjem og isolerte meg. Mottok APP stønad uten spørsmål eller oppfølging over flere år.

En annen ting jeg har lyst til å nevne her. Det er hjelpen jeg har fått oppgjennom, og min erfaring med det. Har bodd i både Oslo og Bergen. I Bergen var det ingenting å hente. I Oslo var det tiltak/aktivitet som var hjelpen å få. Når jeg flyttet til en mindre by så ble jeg rett og slett paff. Ble innkalt på time hos NAV ganske raskt, spurt om hva jeg hadde gjort den siste tiden. Sa som sant var at jeg hadde bare gått hjemme og mottatt APP uten å høre noe fra NAV i det hele tatt. Nei, men slik skal det ikke være sa hu. Her fikk jeg vite hvordan NAV egentlig skal fungere. De forsøkte oppriktig å hjelpe meg. Ikke bare NAV, men fastlegene også. Hele systemet kan en egentlig si. Makan til forskjell det skulle være.

Det er heller ikke tilfeldig. Min bror kom flyttende etter. Han er, eller på god vei til å bli alkoholiker. Han fikk ikke hjelp i storbyen. Da han kom hit begynte hjulene å rulle med en gang. Ble satt ut han også på hvordan det egentlig skulle fungere.

Ble kanskje litt avsporing det her, men for andre som leser dette kan det være god informasjon hvis en sitter der og bare støver ned uten antydning til hjelp å få.

Det kan være mye bedre hjelp å hente andre steder. Så gi ikke opp.