Jeg skal ikke skrive meg helt bort om hva jeg om skolen og hvilken rolle utdanning bør ha i samfunnet, men dette her høres ut som et slikt fag som kan være fantastisk hvis man finner den rette komboen av lærer, elever og gjennomføring.

For å ta et selvopplevd eksempel: Da jeg gikk siste året på videregående tilbød de politisk idéhistorie som valgfag. Jeg hadde egentlig full timeplan, men likevel slutta jeg tidlig på fredager - skolen hadde hatt vett til å sørge for at dette gjaldt de fleste... Dette valgfaget var strategisk nok avholdt sent på fredag. Alle de normale folkene tok tidlig helg, men de som tok dette faget hadde altså full timeplan fra før og foretrakk ekstra skole bare fordi muligheten var der. Denne klassen utgjorde ikke et representativt utvalg av skolens elevmasse i øvrighet, for å side veldig forsiktig.

Læreren på sin side var en fantastisk kunnskapsrik fyr med en mastergrad i, nettopp, politisk idéhistorie. Og en til i retorikk. Det var han som hadde tatt initiativ til å tilby faget. Jeg hadde ham i både eldre historie og samfunnsfag, og han mestret begge emner upåklagelig, men her fikk han virkelig utfolde seg i både format og innhold og gjøre akkurat som han ville.

Gjennomføringen var enkel, men krevende: Vi fikk en enorm mengde bøker og artikler å lese, samt instruks om å holde oss oppdatert på internasjonele nyheter og å forberede oss til et emne som skulle diskuteres på fredag. Han fungerte som ordstyrer og lot oss krangle i fred - han intervenerte stort sett bare for å holde det noenlunde gemyttelig og for å kveste eventuelle dårlige argumenter som gikk under radaren hos mottaker.

Det var lærerikt, det var morsomt og det nyttig - om enn på det rent akademiske plan for alle tre. Men sett at dette hadde vært obligatorisk og noe alle skoler skulle kverne alle elevene gjennom! Da hadde man ikke hatt en motivert klasse utelukkende bestående av politisk engasjerte elever med genuin interesse for faget. Sannsynligheten for at de hadde funnet en lærer med den faglige tyngde, interessen og lynnet som skulle til er også lav. Man hadde antakelig heller endt opp med en litt lei norsklærer som måtte holde det fordi han a) hadde et halvveis relevant mellomfag, og b) det var hans tur siden hun andre holdt det i fjor.

Hadde man fått godt forberedte og givende diskusjoner? Eller hadde man fått vas ingen likte og ingen helt så vitsen med? Og her er cruxet: Alle skoler trenger ikke å tilby alt. Alle elever trenger ikke å ta alt. Men alle lærere har noen egne særinteresser hvor de kan briljere, og alle skoler har noen elever som gladelig ofrer fritid og helgefyll på kunnskapens alter uten å forvente noe annet enn lærdom i bytte. Noen skoler kan kanskje tilby et dykk ned i musikkteori, robotikk eller kinesisk. Det er ikke så farlig hva; det er slike "nice to have"-greier som bidrar til en kunnskapskultur med en verdi som er vanskelig å beskrive og umulig å tallfeste.

Så, burde skoler få lov til å tilby et fag om demokrati som konsept? Ja, absolutt, hvis de selv har en ildskjel som ønsker å holde det!
Men et generelt krav? Fuck no. Det blir en katastrofe.