Ja, det var jo sånn det var før. Nå er bare det å huske på å vaske meg, stå opp eller stikke ut med søpla et tiltak jeg må psyke meg selv opp til flere timer i forveien. Håper jeg kan gå tilbake til at det meste i en normal hverdag bare blir bakgrunnsstøy igjen, tok jo det som for gitt. Noe jeg nå lett kunne ofret et bein for den dagen i dag.

Bor hos de gamle fosterforeldrene mine akkurat nå, får hjelp til det grunnleggende. Men det er helt jævlig at bare det å si god morgen til en person jeg bryr meg så mye om er noe jeg kvier meg for å gjøre liksom.

Satser på at dagene blir bedre framover nå til sommeren, da kan jeg gå midt ute i svarte skauen uten en annen sjel i en mils omkrets. Hater vinter og høst, da er det så vanskelig å komme seg mer ut pga framkommelighet.