Jeg har ikke så spesielt mye å bidra med her, har liksom ikke stått i dine sko så jeg kan ikke si at jeg vet hvordan det er.

Men jeg kan si noen ord og hva som hjalp meg da det gikk ned og under, kunne ikke være på offentlige steder for lenge, kjenner litt på den ennå, men det var ille før, og klarte derfor heller ikke jobbe, nav støttet heller ikke opp fordi jeg var for frisk.
Hvor frisk er du egentlig når alt fremmed setter deg i fight or flight mode? frisk nok.

Gikk noen år fra hånd til munn, kjente en fisker som etterhvert ga meg tilbud om å jobbe litt på båten hans, det ville bare være oss så det var vanskelig å takke nei, jeg fungerte normalt blant kjente og at det skulle dukke opp fremmede ute på sjøen?
Jobba der halvannet år og det var utrolig deilig å kunne tjene til livets opphold uten å bli trigget av randoms, det å jobbe på sjøen ga en følelse av å stå utenfor den virkelige A4 verden og med det så la man igjen alle problemer på land, og hver dag når vi kom i land så ble liksom det fjellet med life struggles mindre, og mindre, til slutt var det liksom ikke så mye problemer som ventet meg på kaia, bare nok en vanlig dag.
Jeg var ikke spesielt begeistret for sjø heller, så arbeidsdagene gikk stort sett i det å holde seg i livet, selv om livet var ikke så kult så skulle jeg ikke drukne på sjøen, og i skikkelig dårlig vær, da måtte man svelge noen liten angst for å si det pent.

Det gjorde noe med hode, en slags terapi hvor man fikk et veldig merkelig perspektiv på det å leve.

Du virker jo å ha selvinnsikt, med noen barrièrer.
Men hvis du klarer å jobbe, bare at du jobber til du er ødelagt, har du vurdert å prøve å sette noen rammer? typ 10-25% stilling og ikke noe mer enn det, det og en legeerklæring burde få nav i sig slik at man ihvertfall kan bo og leve med økonomisk trygghet.
I dont know man, bare tenker høyt.