God humor? Hva er god humor? Det kommer vel helt an på hvem du spør, tror du ikke det? Om det er god eller dårlig humor er kanskje heller ikke spesielt viktig, det er kanskje viktigere å stoppe opp når en tolker en tekst, en kommentar eller en ordveksling. Spørre seg selv, må jeg reagere på dette? Er det vesentlig at jeg har sterke meninger om denne kommentaren? Om det er det, er min tolkning av den nødvendigvis det avsender mente, eller tolker jeg feil? Og om jeg tolker rett, er kommentaren ytret i ondskap, som en bit av en ond overordnet plan der en eller flere forsøker å bryte deg ned, eller var kanskje bare kommentaren en slengbemerkning, lite overveid eller et elendig/bra/dårlig/middels/pinlig forsøk på humor?

Hvordan vi tolker en situasjon endrer jo ofte både utfall og vår reaksjon på situasjonen. Om vi heller stopper opp og tenker framfor å la følelsene og autopiloten få fritt utløp feks tolke et kommentar som ondskap, eller reagere med raseri over at den ansatte i butikken spør om ID så kan vi ofte også regulere egne følelser.

Om dette hadde skjedd meg, så hadde jeg forsøkt å tenke inne i hodet mitt at "guud så treg i hodet han i kassen er, for et bra menneske sjefen hans må være som har gitt ham jobb til tross for hans skavanker og svakheter. Da har jeg i mitt hodet satt meg over fyren i kassen og det er ingen grunn til at jeg skal bli sint på spørsmål og ID, det er jo bare helt naturlig at han spør, fyren kan sikkert ikke hoderegne spesielt raskt og da er det naturlig at han trenger litt tid for å trekke fra fødselsåret fra årets årstall.

Eller jeg kunne forsøkt meg på en slags latter og humret litt og sagt noe jovialt, "hehe ja takk for at du spør, skjer ikke hver dag liksom når man straks er 40". Der også ufarliggjør jeg situasjonen i hodet, og det er ingen grunn til noe raseri. Sikkert hundrevis av andre måter å takler slikt på uten at det påvirker humør eller fører til et problem.

Ts har du tenkt tanken på at du kanskje heller enn å fokusere på dette med å vise ID kanskje er en ide å tenke over eget drikkemønster? Det virker som du blir spurt om ID temmelig ofte, og du skrev flere ganger noe som at det skjer hele tiden. Har hørt at det kan være enklere å komme igang med å regulere følelser om en møter følelsene nykter og jobber seg gjennom det og står i det til en er i mål uten å justere følelsene eller selvregulere med alkohol el annen rus.

Kanskje feiltolker jeg det du skriver, og kan godt være du har full kontroll eller at du har et helt normalt alkoholinntak. Da sier jeg beklager, og jeg gjorde det i beste mening som et medmenneske.