Av en eller annen grunn har jeg alltid endt opp med å sove i barnehager når jeg har gått lengre perioder på smellen.

Det verste er kanskje når jeg var 15 år, lå langt ute i skogen ingensteds å nikka ut. Plutselig klokka 05.00 om morgeningen kommer en kæll i tidlig 40 åra ruslende forbi med hunden. Ble skikkelig sjokkert fordi trodde aldri noen skulle gå midt på natta så langt bort fra alt, men joda. Skvatt til når han rusla forbi, blekk som et lik, pupiller som ikke syntes omtrent, lå der med en utesofapute, dyne og en vanlig pute, brukerutstyr på bakken og siggpakke i handa. Sa pent hei også rusla han videre med det var snodig.

Etter det rusla jeg enda lengre inn i skogen når jeg skulle sove

Finnes nærkiser overalt tydeligvis, selvom det i blandt er en selv