Jeg er personen det skrives om.

Jeg kom til 2022 før heroin ble aktuelt. Det har skjedd en god del mellom 2018 og 2022 da. Jeg fikk hjelp av familie til å få tak i heroin i 2018, men tok det aldri da.

Men som sagt, i 2022 ble dette aktuelt. Ønsker ikke dele omstendighetene pga fare for gjenkjennelse av historien.

Først forsøkte jeg hasj/marihuana som «supplement» til medisiner, men dette har ikke vært «nok». Jeg røyker det relativt ofte for å få sove (er stort sett våken døgnet gjennom pga smerter hvis ikke, noen ganger selvom jeg røyker også) - men det er dødfødt hvis smertene er ille den kvelden.

Jeg har derfor endt med å røyke heroin («ved siden av» medisinering fra helsevesenet) ved en del anledninger. Jeg gjorde det første gang for ca 3 mnd siden, og har gjort det ved noen anledninger siden da. Foreløpig har jeg ikke merket noen problemer, ikke fått problemer med misbruk eller avhengighet. Men som sagt er det foreløpig - hvordan det ender gjenstår jo å se - men jeg har jo litt vanskelig for å se for meg at jeg plutselig skal bli avhengig av det senere når jeg ikke er blitt det hittil - men man skal jo aldri si aldri.

Jeg syns SELVFØLGELIG situasjonen er EKSTREMT LITE OPTIMAL, og det er omtrent ikke grenser for hvor intenst jeg skulle ønske livet mitt var annerledes/at det aldri kom til dette. Veien hit jeg er nå har vært knallhard, og når jeg røykte heroin var det det eller selvmord som var aktuelt. Jeg kunne virkelig virkelig virkelig ønske helsevesenet fungerte/at jeg fikk hjelpen jeg trenger der. Har aldri vært så langt nede som jeg er, og ser vel for meg at den eneste måten dette logisk ender på er vel i selvmord uansett. Så det er vel en viss fare for at jeg bare har tatt en omvei ved å røyke heroin iblant. Men jeg har jo egentlig ikke lyst å dø, så det var vel derfor jeg like så godt tenkte jeg kunne risikere denne «omveien», om det er det det blir.

Om ting løser seg skal jeg selvfølgelig være verdens lykkeligste.