View Single Post
Sitat av Dreamliner91 Vis innlegg
Diagnosen ble verre å leve med etter den ble bekreftet. Det har også blitt jævla mye verre etter jeg begynte på forum. Folk skriver så stygt om Asperger, også de som har det. Så begynte jeg også da. Noen ganger lurer jeg på om jeg har unnvikende pf i stedet. Jeg har Dystymi og unnvikende følger ofte den diagnosen. Men faren min er visst veldig lik meg.. det er også søskenet mitt. Så noe arv med det jo være og personlighetsforstyrrelser arves vel ikke?
Vis hele sitatet...

Nå har ikke jeg peiling på dine interesser. Men jeg har et inntrykk av, at du har ruset deg (en del?) med ulovlige rusmidler.

Men det første først...
Du klager over asberger. Riktig nok, så er dette en del av autismespekteret, og av de relativt velfungerende. Nå vet ikke jeg, hvor velfungerende du er, eller hvilke reelle plager du har. Men diagnosen asberger har jo et annet "navn" også. Jeg vet ikke, kanskje du har hørt det før? Jo, "professordiagnosen". Særlig før, så hadde mange professorer et tydelig preg av asberger. Jeg kjente en botanikkprofessor veldig godt, og en kjenner til dels en biologiprofessor også. Jeg mener at begge har/hadde asberger. Han jeg kjente hadde noen litt sære fakter, noe jeg valgte å se mellom fingrene med. Han var egentlig grei innerst inne, og vi hadde mange utrolig gode opplevelser i sammen. Dette er bare for å få det inn i skallen din, at generell asberger er normalt på ingen måte et hinder for studier, derimot det kan heller være en fordel! Men som sagt, så er det da ganske viktig at dine nerdeomeråder samsvarer med studieretningene. For jeg antar du har ett eller flere nerdeområder. Eller? Dette har noe med, og sette sin asberger til sin fordel. Ikke sette den til sitt hinder, som du nå snart er verdensmester i å gjøre.

Du klager over matte. Men matte er en den viktigste fellesnevneren innen vitenskap– og ingeniørstudier og arbeid. Take it or leave it. Som Realist1 skrev, du skal daglig kontrollere doser som pasienter skal ha. For en stund siden var pusen min syk, og måtte ha penicillin. Flaskene med penicillin kommer med litt pulver i bunnen. Farmasøyten blander i sterilt destillert vann i riktig mengde. Så det stemmer med så og så mange mg (1/1000 g) virkestoff per ml (1/1000 l) vann. Så det blir overkombart og dosere medisinen riktig. Poenget er, at penicillin løst i vann, har en elendig holdbarhet. Derfor blir det sendt ut som tørrvare.
Men vær obs på, at hvis du blir tatt med ulovlige droger/rusmidler, så kan du iallfall bare glemme farmasøyt.
Eller tror du, at en person som har missbrukt f.eks. amfetamin, opiater (heroin) og benzo, blir sett på som passende til å passe på et lite lager av slike ting? Så om du vil bli farmasøyt, så lær deg matte (mye av det er ikke så ille som du skal ha det til), og kutt ut ulovlige rusmidler.

Hvis du vil bli lokfører, så har du iallfall karantene på uansett rusmiddel noen dager før du skal jobbe. Det tar seg aldri godt ut, at en har ført et tog med flere hundrede, hvis ikke tusener av passasjerer i fylla eller påvirket av andre rusmidler sterkere enn kaffe og nikotin. Så har du den matten her også. Altså du får da vite, at motoren i loket kan utøve så og så mange MW med effekt over så og så lang tid. Vognene er så og så tunge og skal opp en så og så bratt bakke. Sammen med at vogntilkoblingene tåler så og så stor belastning. Hvor mange vogner kan du da ta med? Hvordan må du kjøre for å holde rutetiden? Hvor stort bremsetrykk må du bruke, for å stoppe toget jevnt. Merkelig nok, så er passasjerer med kaffekoppen i hånda, dyr i egne kontainere og diverse gods ikke veldig glad i bråe fartsendringer, slik som en bråbrems. Skinner og hjul liker slike bråbremser svært dårlig også.
Som lokfører har du mye av ansvaret for slike ting. Er det ikke riktig med litt mattekunnskaper synes du?

Psykologi: Kanskje du bør først ordne opp i dine egne plager hos en psykolog eller psykiater? Da innbefattet at du faktisk følger opp behandlingen dem setter opp, og ikke gir deg før behandlingen engang har startet, som du gjorde med de pillene. Det er relativt normalt med rare følelsesutbrudd, i starten når en begynner med medisiner som forandrer hjernekjemien på en slik måte. Dette vet også behandlerne, men de vil helst ikke si det, for dem er også klar over noncebo effekten. Altså det kan fort gå troll i ord. Men det er da beviser på, at pillene ville sannsynligvis ha hjulpet deg på sikt. Du kommer også til å bli veldig sliten av samtaleterapi hos psykolog, men det blir mye bedre etterpå. Rettere sagt, du vil aldri oppleve en (varig) forandring av din psyke, uten å kjenne på en del smerte på veien. Men tro meg! Det blir bare brøkdelen av den opprinnelige smerten, som er igjen etterpå. Men da må du faktisk gi behandlingen en sjanse. Noe mitt inntrykk er, at du ikke har gjort. Vær mer tålmodig med det reelle behandlere prøver. For hvis du har psykiske plager. Hvordan tror du det blir, om du skal sitte og høre på andres plager, og du er totalt ustabil følelsesmessig selv? Hvordan tror du det blir, når en kommer på grunn av plager fra gjentatte seksuelle overgrep. Så klikker du på grunn av følelsesmessige påkjenninger? Hvordan tror du den pasienten har det etterpå da?

Kanskje det beste du kan gjøre, er å iallfall prøve å fullføre en behandling din psykiater/psykolog gir deg. Få gjort noe med problemene du har der. Så kan du ta matte og evt. andre fag, for det får du nesten uansett brukt for. Så kan du studere. For asbergeren burde normalt være din fordel der, ikke ditt hinder!..
Sist endret av aluminiumfluorid; 17. november 2020 kl. 14:14.