Hei,

Jeg har i store deler av livet mitt slitt med å komme meg i seng. Dette tror jeg henger igjen fra ungdommen (10-15år siden) når jeg var veldig deprimert å tankekjøret gikk i et sett. Det som virkelig tok knekken på meg spørsmål knyttet til meningen med livet, poenget med å leve når alle skal dø innen 100år uansett, hvordan gjøre livet bemerkelsesverdig/verdt å leve, osv.

Disse tankene har jeg lært meg å håndtere å manøvrere bort ifra, men jeg sliter fortsatt med å gå til sengs uten å vite at jeg kommer til å sovne. Noe av tankene henger fortsatt igjen.

Jeg assosierer det å legge seg med å ligge å tenke på alt mulig som ikke er positivt. Jeg har et stort, overhengende behov for å være utslitt å helt sikker på at jeg sovner når jeg går til sengs. Visst ikke blir frykten (/angsten) for å ikke få sove overveldende, og det blir alt jeg tenker på. Dess mer jeg tenker på det, dess mer anspent å urolig blir jeg, før det går inn i en panikkanfall-lignende tilstand hvor jeg bare MÅ komme meg opp å ut av soverommet.

Det er, mildt sagt, utrolig frustrerende å påvirker hverdagen min i veldig stor grad. De gangene jeg er helt avhengig av søvn for å være opplagt eller komme meg opp i en fornuftig tid er også de dagene hvor utfordringen blir størst. Da stresser jeg gjerne hele dagen med hvordan jeg skal forberede meg på å få sove (Alkohol, cannabis, remeron?). Resultatet blir ofte(stort sett) en overdrivelse av en, eller flere av de nevnte - med tilsvarende hangover og ubrukelighet dagen derpå. Jeg ruser meg også til stadighet langt lenger en ''nødvendig'' for å minimere liggetiden i sengen før søvn tiltrer. Dette inkluderer også i stor grad stimulanter.

Drømme scenarioet mitt er å være utslått, for så å sovne innen 2minutter, 365dager i året.

Remeronen er ikke på resept og har aldri ver det.
Det er uaktuelt å nevne problemstillingen til fastlege eller annet helsepersonell i frykt for konsekvenser. Dette blir ikke utdypet selv om det er vell begrunnet og berettiget.

Jeg står nå i en nærliggende, kinky, situasjon der alle de overnevnte midlene blir uaktuelle. Det eneste jeg får av legen er Circadin, å jeg kan heller ikke be om mer. Hva faen gjør jeg?

Er det noen her som har hatt tilsvarende problem og har råd å komme med?