Den er speil og jeg kunne selv se.

Jeg går til tyngden og kjente på den.

Den var også et speil og jeg meg selv kan se.

Kjenn, og alt vil bli forklart for deg, sa tyngden.

Regnbuer og farger.

Lyset tegner sommerfugler på himlene.

Når det regner kunne jeg se et speil i bakken.

På bunnen kunne jeg se meg selv.

Jeg var over speilene og så opp mens jeg så ned.

Da forstod jeg at de siste skal bli de første og de første skal bli de siste.

Speilene ble elver

flytende og inn i havet.

Jeg er vann.
Som hav har jeg vært fjell.
Til bunnen.
Til grunne søker min ånd.
Der finnes speilene på bunnen som en perle.