myoxo;
Nei, svartedauden får vi ikke igjen. Uten behandling er pesten en dødelighet på oppimot 90%. I Norge, som ble særlig hardt ramma, så døde to tredjedeler av befolkninga. Hele landsbyer ble lagt øde. Det var så mange døde at det ikke var nok levende igjen til å fjerne likene. Full oversikt over konsekvensene er i grunn vanskelig å liste opp, for alle de som eventuelt kunne ha skrevet de ned døde, men som en liten notis kan det jo bemerkes at vi mista skriftspråket vårt. Hadde ikke svartedauden inntruffet hadde vi ført denne samtalen på et språk som minner om moderne islandsk, ikke moderne dansk. Det det tok det lang tid å reise seg fra. Sånn på stående fot, hvor mange viktige historiske hendelser i Norge husker folket fra epoken 1349-1814? Denne wikipediaartikkelen illustrerer poenget mitt ganske grundig. Dersom sykdommen hadde vært langt mer dødelig, så hadde også reaksjonene kommet fortere og blitt respektert i langt større grad. Akkurat den påstanden står jeg faktisk ved. Et nytt scenario som svartedauden får vi aldri igjen.
Dette viste jeg ikke, at vi faktisk mistet skriftspråket etter svartedøden. Heldigvis er ikke engang de værste spådommer rundt corona så alvorlige som svartedøden.
En annen ting jeg også står ved er at den panikkstemninga som herja da de inleggene ble skrevet var gal. Vel, ble folk sveisa inne i husene sine? Lå likene strødd i gatene? Nei. De gjorde ikke det. Jeg kritiserte de som hentet sin primære informasjon fra konspirasjonsteorikanaler og som primært var opptatte av å skrike i panikk. Panikk er aldri konstruktivt.
Ja det har vært litt panikk, vi så det jo også ute i samfunnet med hamstringen i butikkene. Den rasjonelle delen av hjernene fikk time-out og amygdala var nok heftig aktivert hos mange - og kanskje ennå når man ser på omfanget og hvor hardt dette rammer når det først svikter og ting kneler i helsevesenet.
Ja det er nesten litt skremmende å tenke på fasiten som kommer fram i tid. Hvor ille vil dette bli? Både mtp syke, varig skadede og ikke de økonomiske konsekvensene og verdensøkonomien.
Du spør også om verden noensinne kommer til å bli den samme igjen. Det beror på hva du legger i "den samme", men på godt og ondt tror jeg vi kommer til å se markante endringer. Litt tidligere i denne tråden flåset jeg litt om at dersom vi greide å vinkle litt av denne offerviljen over på å redde miljøet, så ville vi oppnå utrolige ting. Nå tror jeg det kanskje er litt mer realistisk, for allerede nå ser vi en del viktige lekser:
- Hjemmekontor fungerer overraskende bra.
- Det er sinnsykt deilig med redusert trafikk.
- Bare noen få dagers hvile gir en markant bedring i verdens luftkvalitet.
- Reitan og Røkke var kanskje ikke så jævla viktige for at folk skulle ha en jobb likevel.
Hele denne jobb-stress-forbruks-syklusen som de grønne hippiene sier man med fordel kan erstatte med en litt langsommere og mer nøktern livsstil var kanskje ikke så hinsides teit likevel.
Selv de mest uoverkommelige problemer kan faktisk løses hvis man bretter opp ermene og begynner.
Pessimisten i meg sier selvsagt at vi antakelig er tilbake der vi var med overkonsum, økte sosiale forskjeller og alt det der før november. Men. En liten kime av håp, det har jeg.
Ja positive endringer kan jo veie greit opp for mye av det negative. Og kanskje klarer både vi oljesmurte nordmenn og andre med ordnet økonomi i-lands innbyggere å se at vi ikke har levd et bærekraftig liv i forkant av coronaen. Om vi faktisk gjør noe med overforbruket så hjelper det mange fremover.