Emacs og vim er begge kraftige verktøy. De er laget av og for folk som gidder og evner å sette seg inn i de. Det gis ikke ved dørene og all klassisk forståelse av brukervennlighet er ofra for effektivitet og power usage. For en fersking fremstår derfor begge to totalt uforståelige, men etter som man kommer inn i det og lærer seg hvordan de fungerer, så blir de raskt en naturlig forlengelse av hodet. Begge to lar deg løse absolutt alle tekstrelaterte oppgaver på an rask og hensiktsmessig måte - hvis du gidder å lære deg det.

De er også radikalt ulike.

For meg virker det derfor å være litt tilfeldig hva man begynner med. I mitt tilfelle var det emacs. Emacs fungerer utmerket til alt jeg ønsker å gjøre, så personlig har jeg ingen stor motivasjon for å lære meg vim. For å dra en parallell her: Hvis målet bare er å nyte utsikten, og du har klatra opp på K2 i det øyemed - gidder du da å slite hele veien ned igjen og så klatre opp igjen på en annen fjelltopp bare fordi Everest teknisk sett er to hundre meter høyere slik at du kan se enda litt lenger? Spesielt hvis objektive måledata om de ulike fjelltoppene ikke engang foreligger og ingen egentlig er enige om hvilken tinde som rager høyest? Personlig hadde jeg heller sagt meg fornøyd med innsatsen og nytt utsikten der jeg var. Hvis målet derimot er å prøve mest mulig, lære mest mulig og teste mest mulig for sin egen utviklings skyld, så... hvorfor ikke? Det er ingenting galt i å ha en interesse for dataprogrammer i seg selv.

Jeg vil imidlertid tilføye at minimal kunnskap om begge editorer er en stor fordel. Hvis du samarbeider med noen, så er det bare kleint å måtte åpne fila i et annet program fordi man ikke klarer å navigere eller endre tekst. Tilsvarende finner du emacs- og vim-bindings i mange ulike programmer, men det er ikke gitt at begge foreligger. Det er en kunnskap alle har nytte av, selv de som ikke bruker "den andre editoren" til seriøs tekstredigering.