"Klarifisere" står riktignok ikke i noen vanlig ordbok, men den står i akademikernes ordbok. Dette kan jeg gjerne krangle om i dagesvis.



Det er ingenting som sier at objektiv og empirisk er eller ikke er synonymer. Ord har faktisk ingen bestemt mening, de får sin mening i teksten, av tekstens sammenheng.

Det er ingenting som sier at objektiv og empirisk er eller ikke er synonymer. Ord har faktisk ingen bestemt mening, de får sin mening i teksten, av tekstens sammenheng.

Et enkelt eksempel: setningen "Psykose må behandles med piller" og "Psykose er fint", og "jeg hater virkelig psykose"

Her er tre ulike subjektive vinklinger av ordet psykose: den første er doktoren som ser objektivt på psykose ut i fra en diagnosehåndbok. Den andre er en person som synes psykose er fint på et eller annet vis, den tredje setningen er et eksempel på en som synes psykose er noe forferdelig.

Verdenen til disse tre, er tre forskjellige verdener. Altså bestemmes ordets mening av tekstens sammenheng.


Det du ønsker er et konsensus! der din versjon av virkeligheten er bestemmende for hva et ord skal bety.

Med andre ord "går du fram mot den andre" når du "mener". Du sier på sett og vis "dette er mitt syn på saken", og bruker tvangsaktige retoriske midler for å overbevise uten tvil den andre om at du har rett.

Dette betyr ikke at ordene ikke lengre fungerer som meningsbærende enheter. Hva det betyr er at en selv må være en mer bevist rundt etikken i å lese en meddelelse fra en annen. Vi er ikke roboter med en innebygd ordbok! Språket er mye rikere enn som så. Språket er handling, kroppspråk, betoning, lyd osv osv. Og i teksten så kommer språkets ambivalens fram i sammenhengen, det som kobler ett ord til et annet.

men for all del, en kan holde seg ordboka.no, og lese alt så overhodet formalt som mulig. Dette vil derimot ikke føre til et særlig interessant indre liv.