Jeg gjør dette relativt smart, hehe. Har jo "jobbet" med disse menneskene i 10 uker nå og opplever at vi drar i samme retning. Er ikke så mange andre her inne som stresser med å få rett medisinering for å fortsette å utvikle høyteknologi på en bærekraftig, strukturert og lovlig måte.

Eneste som skremmer meg er at den endelige utskrivelsen av medisinene må gjøres av en psykiater som jeg aldri har snakket med. Så fort det personlige touchet forsvinner så er jeg jo bare nok en narkis som vil ha medisinen som ligner mest på speed.

Dem som jobber her har f.eks tilbudt seg å hjelpe til med å skrive klage om det blir nødvendig for å få rett medisin, så ikke missforstå - jeg driver ikke å slår meg vrang prematurt. Du har helt rett i det du sier, fort gjort å reise feil flagg.

Kommer til å gi daglig tilbakemelding på tilstandsutviklingen og både håper og tror at det blir uproblematisk å få bedre medisin fra neste mandag av. Men siden dette er så jævlig avgjørende for meg så klarer jeg ikke la være å bekymre meg for alt som kan gå galt. Har aldri vært en som bekymrer meg mye, men de siste ukene har virkelig vært tunge sånn sett. Er jo helt ute av stand til å videreutvikle livsverket mitt uten disse medisinene. Hadde jeg eksempelvis ikke fått diagnosen så hadde alt dette vært forgjeves.

Ønsker virkelig å få til dette og få muligheten til å leve resten av livet uten å alltid selvmedisinere illegalt. Med tiden vil jeg jo også seponere metadonen, noe som aldri vil la seg gjøre om jeg fortsetter på det sporet.